De fleste som har barn og arbeider med barn, har nok opplevd at maten ikke blir så godt mottatt av lille Ola og Kari.
Annonse
I en travel hverdag kan dette virke som en stor utfordring for både liten og stor. Så hvordan kan man hjelpe barna utvikle sunne matvaner?
I en handlingsplan utarbeidet av regjeringen i 2005 ble det slått fast at norske barn og unge har et kosthold som består av for mye mettet fett, og at økt inntak sjømat kan påvirke helsen i gunstig retning. Skoler og barnehager er derfor oppfordret til å øke tilbudet av sjømat til barna. Målet er å etablere sunne matvaner i en tidlig alder i håp om at barna bevarer vanene når de blir voksne. Men hvilken holdning har egentlig små barn til sjømat, og kan holdningene påvirkes?
Undersøkelse av barnehagebarn
En masteroppgave som nylig ble skrevet ved Universitetet i Tromsø tar for seg barns holdninger til sjømat. Den presenterte en undersøkelse foretatt av 24 barn som tilhørte to norske barnehager. Den ene barnehagen hadde et betydelig større tilbud og fokus på sjømat enn den andre, siden den var del av det nasjonale tiltaket kalt Fiskesprell. Denne ordningen har som mål å inspirere, motivere og stimulere til økt sjømatkonsum i barnehager og skoler, både ved å øke kunnskapen om sjømatens ernæringsmessige fordeler, og gi barna positive erfaringer med sjømat.
Hensikten til masterstudiet var å avdekke hvilken påvirkningskraft de ansatte har ovenfor barna, og om barnas holdninger til sjømat ble mer positiv som følge av at de fikk servert sjømat regelmessig i barnehagen. Fra et teoretisk ståsted kan dette kalles gjentatt eksponering, noe som innebærer at man gir barna mulighet til å se, lukte, kjenne og smake på maten gjentatte ganger. Tanken er at barn som i utgangspunktet er skeptisk til ny og ukjent mat, blir mer positivt innstilt til maten, rett og slett fordi den virker kjent for dem. Tidligere studier viser til at eksponeringen bør gjentas hele 8 til 10 ganger for at man skal kunne slå fast om barna liker maten eller ei.
Barn liker fisk
Undersøkelsen benyttet flere metoder for å dokumentere barnas holdninger. Først ble barna observert under et fiskemåltid i barnehagen, så ble de intervjuet parvis og til slutt ble de bedt om å utrykke sine preferanser til ulike sjømatprodukter på en spesielt tilpasset holdningsskala i form av et smiley-ometer.
Det viste seg at selv de barna som klart sa i fra at de ikke likte fisk, likte enkelte fiskeprodukter slik som fiskeboller og fiskegrateng. Det var altså ingen barn som var helt negativ til sjømat. Barna i barnehagen som hadde et hyppigere tilbud av sjømat viste seg å ha mer positive holdninger til sjømat, enn barna som ikke fikk så mye sjømat. Smak var den mest brukte forklaringen til at barna likte enkelte matretter, men undersøkelsen avdekket også at lukt og utseende var viktige attributter for hvilke holdninger barna hadde til sjømaten.
– Fiskeboller… Det er det beste jeg vet, og det er det beste som fins på jorda. Magen min elsker det, og beinene mine liker det.
Gutt 5 år.
Barna som hadde fått undervisning i tråd med Fiskesprell viste større evne til å beskrive fisk ikke bare som sunn mat, men også noe som de ble frisk og sterk av. Dette kan forklares med at de ansatte skapte et mer bevisst forhold til sjømaten ved omtale fisken med disse egenskapene. I tillegg fremsto disse barna som mer matglade siden de jevnt over var mer positiv til produktene som ble brukt i tilknytning smiley-ometeret.
Alle barna i undersøkelsen viste høyere preferanser for fiskeboller og fiskegrateng enn for eksempel laks og torsk. Laks var et produkt barna hadde sterke holdninger til enten i positiv eller negativ forstand. Fiskegrateng var det eneste produktet som Fiskesprellbarna hadde lavere score på enn de andre barna. Noen av barna i Fiskesprellbarnehagen ga uttrykk for at de syntes de fikk for mye sjømat i barnehagen, men til tross for dette, ga det ikke utslag på barnas holdning i negativ retning. I den andre barnehagen ga barna uttrykk for at de gjerne kunne tenke seg mer fisk.
– Ja, da blir vi frisk. Fisk – frisk. Også får vi sterke muskler da. Gutt 4 år.
Sjømat hjemme
De fleste barna ga utrykk for at de sjelden spiste sjømat hjemme. Det tyder på at de fleste av barna faktisk spiser mer sjømat når de er i barnehagen enn når de er hjemme. Selv de barna som fortalte at de spiste fisk ofte hjemme, ga utrykk for at dette nødvendigvis ikke var for ofte. Ut fra et teoretisk ståsted kan det antas at familiens sosiale påvirkning mest sannsynlig vil være sterkere enn den påvirkningen barna får i barnehagen. Dette kommer av at de ansatte ikke spiser sammen med barna, og får derfor ikke opptre som rollemodeller for barna.
Hjemme spiser som regel hele familien sammen, og barna får dermed mulighet til å observere og tolke det som foreldrene sier og gjør. Voksne som forteller barna at fisk er sunt og godt, og i tillegg viser at de selv spiser fisk, vil ha langt større påvikningskraft enn voksne som bare sier fisk er bra å spise.
– Nei, jeg får ingen fisk. Vi får nesten aldri. Jente 4 år.
Fremtidig forskning viktig
Den foreliggende masterstudien benytter for lite utvalg for å kunne generalisere de funnene som er lagt frem til å gjelde barn generelt. Det er behov for å gjøre lignende studier for en større gruppe barn og inkludere omsorgspersoner i studien. Siden barn er dårlige til å gi pålitelige beskrivelser av sin egen atferd, dårlige til å huske tilbake og forstå abstrakte spørsmål, er det behov for å inkludere voksne for å validere barnas svar. Siden studien ikke måler holdningene over tid, kan den ikke slå fast om barnas holdning endrer seg, eller blir sterkere som følge av økt eksponering av sjømat og sosial påvirkning fra de voksne. Små barn er lett påvirkelige for å endre holdninger, og dersom man kan skape positive og sterke holdninger, kan dette gi føringer for fremtidig atferd. Altså er det grunn til å tro at mennesker som er svært glade i sjømat som barn, også vil være det som voksen. Det er derfor behov for å foreta tidsrekkestudier av barnas holdninger.
Studien antyder også at man må se på flere faktorer enn bare matens sensoriske egenskaper, slik som smak og tilberedning. Det er behov for å avdekke hvilke sosiale faktorer som er aktuelle i situasjonen rundt sjømatmåltidet. Eksponering av sjømat er bare en av disse faktorene. Måltider i hjemmet vil ha flere faktorer enn i en barnehage. Dette kan for eksempel være den tiden foreldrene har til rådighet for å handle inn og lage mat, samt ferdigheter på kjøkkenet.
Barn er en viktig målgruppe for matprodusenter både som forbrukere og personer med innflytelse på hva som spises i hjemmet. Ikke minst representerer de et viktig fremtidsmarked. Masterstudien anvender metoder som relativt lett kan anvendes for produkttesting for barn så unge som fire år. Kanskje bør sjømatprodusentene søke nærmere samarbeid med de som serverer maten til barna. Forskning omkring barns matvalg bør også være interessant for myndighetene, siden det er de som utarbeider retningslinjer for barnehager og skoler. Dersom målet er å utvikle sunne matvaner hos fremtidige ungdommer og voksne trenger vi mer kunnskap. Sammen kan vi sørge for at maten ikke bare faller i smak, men også blir presentert på en slik måte at barna vokser opp og blir sjømatelskere.
