Markedsadgangen for norsk fisk til EU kan bli dårligere etter at bøndene fikk hevet tollvernet for melk, hevder sjømatindustrien.

Tollvernet for melk ble i jordbruksoppgjøret hevet ved å legge om fra kronetoll til prosenttoll.

En slik omlegging er i strid med både intensjonen i eksisterende handelsavtaler og i forhandlingene om en ny internasjonal handelsavtale gjennom WTO, en avtale regjeringen gang på gang har understreket betydningen av å få på plass. I tillegg til mer problematisk markedsadgang for norske, bearbeide fiskeprodukter, fører dette til ytterligere utflagging av norsk industriell virksomhet og arbeidsplasser.

Svekker Norges troverdighet

Endringene i tollregimet er en operasjon som etter sjømatnæringens mening svekker Norges troverdighet og sympati når vi protesterer mot andre lands forsøk på å skjerme seg mot eksport av norsk fisk.

Bedre priser på melk til bøndene - et produkt som vi til overmål produserer alt for mye av – må sjømatnæringen betale for i form av redusert markedsadgang. Det er erfaringen. Når vi øker beskyttelsen av våre egne varer, svarer EU med å skjerpe sin tollkrav på varer som kan være i konkurranse med deres egne. Dette bør bekymre langt flere enn ledere i sjømatindustrien.

– Vi har tapt hver eneste interessekonflikt mot bøndene. Hver gang vi har forhandlet med EU, har landbruket blitt prioritert, mener direktør i fiskerikonsernet Domstein i Måløy, Rolf Domstein, ifølge NRK.

Domstein skylder ikke på bøndene som yrkesgruppe; de kjemper for sine interesser. Landet behøver en oppegående og dyktig landbruksnæring, både for produksjon av mat, bosetning og bevaring av kulturlandskap. Krtikken retter seg mot de grep som gjøres fra regjeringen og bondeorganisasjonene sin side for å få jordburksoppgjøret i havn.

Avvikling av bearbeidingsindustrien

I Intervjuet med NRK hevder Domstein at Domsteinkonsernet de siste 15 åene har halvert arbeidstokken i Norge og tredoblet den i Sverige. Dette skyldes selvsagt ikke lønnsforhold, men det faktum at vi har toll på bearbeidede produkter og en nasjonal handels- og industripolitikk som har ført til avvikling av det meste av den norske bearbeidingsindustrien.

Mye av årsaken er å finne i at Norge opererer med to typer handelsregimer, nærmest atskilt fra hverandre. Et defensivt som driver med beskyttelse av norske landbruksprodukter og et offensivt ett som ønsker frihandel og som inngår bilaterale avtaler med andre oversjøiske land. En slik situasjon skaper naturlig nok spenninger og interessemotsetninger, både faglige og politiske.

Hvordan skal en sikre lønnsomme og langsiktige avtaler for eksportindustrien, og på hvilken måte kan en opprettholde importvernet på landbruksvarer? I forhandlinger om en ny WTO-avtale sender derfor Norge to delegasjoner med to helt ulike mandater og som opptrer helt uavhengig av hverandre. Dette finner nok andre nasjoner noe forvirrende, antar jeg.

Unødvedige motsetninger

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk fra Senterpartiet hevder i samme intervju med NRK at det bare er tull at regjeringen prioriterer landbruk foran fisk. Han mener derimot at det er fiskerinæringen som stadig vekk skaper unødvendige motsetninger mellom landbruk og fisk.

Paradoksalt nok er melkeprodusenten Tine den første som virkelig har skapt en merkevare av norsk sjømat, av laks. Suksessen ”Salma” er prisbelønnet og fremstår i markedet som et oppsiktsvekkende flott og høyt priset produkt. Tine har gjennom selskapet Salmon Brand i tett samarbeid med Bremnes Fryseri i Bømlo bygd opp merkevaren Salma.

Ny produksjonsteknologi er konstruert og delvis patentert, og meget profesjonell emballasje og design og markedsføring er utviklet slik bare en næringsmiddelgigant er i stand til å gjennomføre.

Men Tine har nok allerede følt – siden de har innskrenket produksjonen - at det norske markedet er for lite for å ta inn den store omkostningen det har vært å fremstille suksessen. Tine må ut i verden, også i EU med sitt produkt, Salma.

Samarbeid

Fiskeri- og kystminister Lisbet Berg-Hansen har satt sin ære i å heve verdiskapningen i norsk sjømatnæring ved blant annet økt bearbeiding her til lands. Da spørs det om hun ikke må gå i samarbeid med meierigiganten Tine for å få det til.

Det må størrelse og makt til for å tøyle regjeringskollega Lars Peder Brekk som bestyrer et departement åtte ganger større enn hennes eget. Tine som trygger sin posisjon ved et nytt tollregime for melk, er nok oppsatt på at merkevaren Salma blir en del av varesortimentet i hyllene til de europeiske supermarkedskjedene og ønsker best mulige rammebtingelser for å få fart på salget.

Råstofftilgangen skal i hvertfall ikke være noe problem her til lands.

Klikk her for å bestille abonnement på Matindustrien