RSS
– Med etablering av pilotanlegg på Campus Ås for å kunne studere overlevelse og vekst av sykdomsfremkallende bakterier i mat, vil vi komme et langt skritt med virkelig å sikre mattryggheten her i landet, sier Helga Næs, direktør Trygg og holdbar mat hos Nofima Mat på Ås. Planene er klare, nå må finansieringen på plass.
Annonse
- Da kan forskning og industri samarbeide, også på et internasjonalt plan, legger hun til:
Næs forteller om planene for nye og oppgraderte prosesshaller (pilot plants) innen matforskning ved Campus Ås. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet for miljø og biovitenskap og Nofima. Campus Ås' mål er å bli ledende i Norge innen matvitenskap og næringsmiddelteknologi.
Stor satsing
Elling-Olav Rukke, førsteamanuensis ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved UMB, forteller at søknad om støtte er sendt til Norges forskningsråd.
– Det dreier seg om mye penger, 32 millioner kroner. Men hvis vi får dette i gang, vil industrien ha mulighet til å komme hit for å prøve ut sine prosjekter. Og studentene får muligheten til å komme i kontakt med industrien, sier han. – Det er en stor fordel fordi de aller fleste studentene ikke har hatt praksis før de kommer hit. Pilotanlegg er også dyre å drive, derfor er det viktig at industrien kan komme hit med sine prosjekter.
Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet støtter planene og søknaden, og vil være en del av Nye campus Ås gjennom prosessen med etablering av det nye universitet.
Todelt plan
– Planene og søknaden er to-delt, den ene delen dreier seg om oppgradering av eksisterende prosesshaller i UMB og Nofimas lokaler, mens den andre ser for seg etablering av en egen såkalt ”patogen pilot plant” hvor det er mulig å studere overlevelse og vekst av sykdomsfremkallende bakterier (patogener) i mat og prosessmiljø under realistiske forhold. Forskningen er ofte begrenset av å måtte jobbe med modeller. Får vi en slik fasilitet har vi helt unike muligheter som ikke finnes maken til verken nasjonalt eller ute i Europa, forteller Næs.
Foto: Vebjørg Skjelmerud
Gammel ide
Ideen om en patogen pilot plant er opprinnelig drøyt 10 år gammel. I 2000 ledet Næs et Forskningsrådsfinasiert prosjekt for å kartlegge behovet hos både næringsmiddelprodusenter og forskningsmiljøer for en slik fasilietet. Behovet ble godt dokumentert, men mulig finansiering til en så stor satsing kan først nå muligens bli aktuell gjennom søknaden til Infrastrukturutlysningen i Forskningsrådet.
– Vi venter i spenning, innrømmer Rukke og Næs.
– Vi tror at en patogen pilot plant vil være en viktig forutsetning for å kunne løse viktige mattrygghetsutfordringer for industrien fremover, samt tiltrekke oss internasjonalt samarbeid gjennom EU-prosjekter. Kan jeg få ta et eksempel?, spør Næs entusiastisk. – Siden ideen om patogen pilot plant har eksistert lenge, men vært begrenset av økonomiske ressurer, benyttet Nofima sjansen i 2005 da vi pusset opp patogenlaboratoriet. Inne i patogenlaboratoriet ble det bygd opp et mini pølsemakeri. Det gjorde oss i stand til lede gjennomføringen av et stort Forskningsrådsfinansiert prosjekt initiert og delvis finansiert av hele den norske kjøttbransen. Uten dette ”patogene pølsemakeriet” hadde vi ikke kunnet tilsette patogene E. coli i kjøttdeigen og følge bakteriene gjennom hele fermenterings- og modningsprosessen, noe som var svært viktig i kjølvannet av utbruddet i 2006.
Det nye pilotanlegget skal være et tverrfaglig møtested mellom fagkunnskap og forskningsresultater for utprøving av råvarer, resepter, prosesser, emballasje og prinsipper for trygg og effektiv produksjon.
– Det er uhyre viktig at vi får en egen prosesshall for forskning på patogene bakterier, slik at disse produktene ikke kommer i kontakt med andre, sier Næs. – Det er også nødvendig å sjekke overlevelse og vekst av disse farlige bakteriene i realistiske omgivelser i mange ulike råvarer, produkter og prosesser.
Nåværende prosessanlegg på Ås
Det finnes ikke ett felles samlende pilotanlegg for matvitenskap på Ås. Det nåværende pilotanlegget på UMB er i hovedsak utstyrt for meieriteknologi og er mindre anvendelig for undervisning og forskning innenfor cereal-, vegetabil-, animal-, fiske-, fôr- og fermeteringsteknologi. Bygningsmessig er det heller ikke i samsvar med moderne og framtidig standard til hygiene, soneinndeling og ventilasjon.
– Pilotanleggene ved Nofima er utstyrt for kjøtt, fisk, vegetabil- og cerealteknologi, samt en emballeringsfasilitet, men ikke tilrettelagt godt nok for undervisning, forteller Rukke. – Flere av anleggene trenger også oppgradering
– Matsikkerhet er en politisk satsing både nasjonalt og internasjonalt. Matsikkerhet betyr nok, sunn og trygg mat til alle og her spiller forskning i samarbeid med industri en viktig i rolle i forebygge matskandaler. Matrygghet og matvitenskap er viktig bidrag til global matsikkerhet, avslutter Helga Næs.
