loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
FEILMERKING: Ernæringsbiolog Lise von Krogh skriver om utfordringer knyttet til merking av protein på matvarer i sitt blogginnlegg. (Foto: Synnøve Prytz Berset)

Blogg: Protein til besvær

Lise von Krogh / 2017-08-18 10:00:36

En vanlig feilmerking på protein, gjør det utfordrende å konkurrere på like premisser.

Å fremheve innholdet av protein på matvarer er populært, men det gjøres ikke alltid riktig. Produsenter som ønsker å merke korrekt, kan ikke skrive gram protein på forsiden av etiketten. Det kan gi dem en konkurransemessig hemsko, nettopp fordi så mange andre gjør det. Som ernæringsfaglig rådgiver må jeg forholde meg til at kundene mine opererer i et konkurransebasert marked og gi de beste rådene.

Jeg er ernæringsbiolog og jobber til daglig som rådgiver for næringsmiddelindustrien særlig innenfor matmerking og produktutvikling. I tillegg foreleser jeg for ernæringsstudenter på høyskolen, er skribent og matblogger. Uansett oppdrag er alltid hensikten alltid å kommunisere et budskap så forståelig og korrekt som mulig.

Jeg har i mange år gitt råd til produsenter hvordan de skal merke maten sin best mulig innen for de rammene matinformasjonsforskriften og annet regelverk gir. Dette gjelder både obligatorisk merking, men også frivillig merking, f.eks. bruk av ernæringspåstander, når kunden ønsker dette. Det samme regelverket gjelder også i andre tekster som markedsmateriell, nettsider og på sosiale medier.

Korrekt merking er viktig

Selv om en etikett kan se enkel ut, så ligger det i mange tilfeller mye arbeid bak. Næringstabellen og ingredienslister skal være riktig skrevet, allergener skal være uthevet, holdbarhetsdato må være med. Noen ganger foretas ekstra analyser.

Og så er det hva som skal stå i ulike synsfelt, f.eks. må nettoinnhold stå i samme synsfelt som næringsmiddelets betegnelse. Det er mye å ta hensyn til og flere korrekturrunder er ikke uvanlig.

Når det kommer til merking med ernærings- og helsepåstander, mener jeg dette er fint å bruke på matvarer som faktisk kan bidra med et reelt inntak av næringsstoffer. Og jeg synes det er positivt at det nå finnes et regelverk som setter rammer for matvarer man ønsker å fremstilles som sunne(re) gjennom merking.

Fordelen med dette regelverket er at det forhåpentligvis blir jevnere konkurranse blant produsentene og markedsføringen blir mer redelig overfor forbrukeren. Du kan nemlig ikke lire av deg hva som helst, selv om du har stor tro på produktet. Regelverket må altså følges!

Protein til besvær

Regelverket byr også på utfordringer. En ting er at det kan virke svært uoversiktlig for «nybegynnere» og at det i noen tilfeller er rom for tolking (les: forvirring).

En annen ting er at det ikke alltid tas hensyn til – fordi alle andre gjør jo dette, så hvorfor kan ikke jeg?

Å fremheve proteininnholdet i et produkt er det flere som ønsker. Årsaken til dette er trolig proteinets positive renommé. Protein er bra for oss, vi trenger det og det er mye fokus på protein innen treningsbransjen og blant helsebevisste personer.

Proteinfokuset er kanskje noe overdrevet. Friske nordmenn mangler nemlig ikke protein i kosten. Likevel brukes proteinargumenter seg på mange slags produkter – ikke bare til dem som trener hardt.

Proteinbesværet oppstår når emballasjen viser gram protein på forsiden av etiketten i tillegg til det som står i næringstabellen. Det er kun lov å skrive gram protein i næringstabellen og ikke lov å skrive gram protein andre steder på etiketten. Det er heller ikke lov å skrive prosent protein.

Dette er lov!

Det er kun energiinnholdet eller energiinnholdet sammen med mengden av fett, mettede fettsyrer, sukkerarter og salt du kan gjenta på forsiden av etiketten og i tillegg til næringstabellen.

Det som er lov er å angi proteininnholdet som en ernæringspåstand. Kravet for å fremheve at en matvare er «en kilde til protein» eller har «et høyt innhold av protein» er at minst hhv. 10 og 20 prosent av energien i matvaren skal komme fra protein.

Når det kravet er tilfredsstilt kan du legge til helsepåstander, dersom du kan sannsynliggjøre at matvaren kan faktisk bidra med en reel mengde protein daglig:

  • Protein bidrar til å opprettholde normale knokler
  • Proteiner bidrar til å opprettholde muskelmasse
  • Proteiner bidrar til vekst i muskelmasse

 

Hvorfor ikke?

Likevel er ekstra merking med gram protein vanlig. Vi finner det på produkter i dagligvare, kiosk, helsekost m.m. Det er så vanlig, at jeg har måttet dobbeltsjekke med Mattilsynet for å være helt sikker på at dette er feilmerking.

Når dette er så pass vanlig feilmerking, så vil det av dem som faktisk følger regelverket oppleves urettferdig når en skal prøve å konkurrere om de samme kundene.

Jeg gir råd

Hvorfor tar jeg opp dette temaet? Det er jo ikke en kritisk feilmerking, men i manges øyne en interessant opplysning som kan gjøre det lettere å velge den matvaren med mest protein.

Min rolle er å gi korrekte og gode råd samt å gjøre kunden min klar over regelverkets muligheter og begrensninger.

Men det er ikke jeg som skal selge produktet. Til syvende og sist er det kunden som bestemmer hva som skal stå på pakningen og som må ta risikoen.

Heldigvis har jeg gode kunder som hører på mine råd. I stedet velger vi å «utnytte» regelverket best mulig.

Ærlighet varer lengst.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

OM Lise von Krogh

Lise von Krogh er ernæringsbiolog (cand.scient) fra Universitetet i Bergen (1996). Gründer og daglig leder i von Krogh Ernæring Ltd. Jobber som ernæringsfaglig konsulent med fokus på ernæringskommunikasjon og matmerking, erfaren foredragsholder og underviser ved ernæringsstudiet på Høyskolen Kristiania (Helsehøyskolen), og er fast skribent for Bramat.no og Økologisk.no, og hyppig brukt fagkilde i pressen. Matblogger på Lise von Krogh – Enkelt, sunt og godt (lisevonkrogh.wordpress.com) med vekt på bærekraftige, lokale og økologiske råvarer som hun blant annet dyrker selv i Skrukkelia, Hurdal. Hun også nylig har startet opp med kjøttkaniner og birøkt.

annonse
annonse
annonse
annonse
annonse