loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
MATSVINN: Forbrukerne har blitt mer bevisste omkring matsvinnproblematikken. - Men har vi blitt bevisste nok, spør Helen Hoem i sitt blogginnlegg.

Forbrukerens dilemma

Helen Hoem / 2017-09-01 08:00:24

Det er for de fleste en kjent sannhet at matsvinn er en viktig utfordring i dagens samfunn. Men har vi blitt bevisste nok? Og enda viktigere, påvirker denne økte bevisstheten valgene våre?

Dette er spørsmål jeg startet å stille meg etter å ha arbeidet med forbrukeradferd i masteroppgaven min våren 2017. I masteroppgaven undersøkte jeg om en app kunne hjelpe forbrukere å kaste mindre mat. I arbeidet med oppgaven fant jeg at det finnes mange barrierer mot å endre adferd, og at å vite hva som er «riktig» å gjøre ikke er ensbetydende med endring i adferd.

Det kastes for mye mat

Mengden mat som kastes i norske hus og bedrifter har blitt redusert med 12 % per innbygger fra 2010 til 2015 (N Schrøder, A.M., Haugen, A. G., Stensgård, A. & Hanssen, O. J. (2015). ForMat-prosjektets sluttrapport 2010-2015.). Vi ser også et økt omfang av matsvinnkampanjer, både fra dagligvarekjeder, matprodusenter og organisasjoner.

Likevel er det fortsatt en sannhet at det kastes for mye mat: 350 000 tonn i Norge i 2015. Det aller meste, 61 %, kastes av forbruker. Dersom vi skal nå FNs bærekraftsmål 12.3 om halvert mengde matsvinn innen 2030, som i tillegg er avtalefestet i Bransjeavtalen fra 2017, er det behov for å sette inn et nytt gir og iverksette flere strategier som dekker alle ledd av verdikjeden, inkludert forbruker. La oss da ikke gå i fellen og la kultur spise strategi til frokost.

Mangler motivasjon

Ofte er budskapet i matsvinnkampanjene hva forbrukeren selv kan gjøre for å redusere matsvinnet: Planlegge innkjøp, ikke lage for mye mat, oppbevare maten riktig, bruke opp rester. Gode og nyttige tips finnes overalt. Problemet er at det strengt tatt ikke er nødvendig for oss (forbrukere) å redusere matsvinnet. Mat er billig og vi har råd til det.

Det er tvert imot en del fordeler forbundet med å kunne kaste mat. Vi kan servere familien akkurat det de har lyst på til middag, fremfor å ta til takke med restene fra dagen før. Vi kan være gode verter for gjestene våre og sørge for at de har nok mat, og oppnå sosial anerkjennelse for det. Vi kan være spontane og droppe den planlagte kjøttkaken til fordel for sushi i byen med venner. Vi kan prøve nye, spennende retter hvor vi bare trenger to spiseskjeer av hver ingrediens, for så å la restene stå igjen. Vi kan slippe å bekymre oss for om maten gjør oss dårlig, fordi den er så fersk.

Unngå negativ motivasjon

Disse fordelene er nære og verdifulle for oss, og bidrar til at vi får hverdagen til å gå rundt. Vi ofrer de ikke selv om vi vet at matsvinn, dersom det var et land, ville vært det tredje mest forurensende landet i verden. Det som er nært oss trumfer det som er fjernt for oss. Og har det egentlig noe å si til eller fra om jeg kaster det halve rømmebegeret eller ikke?

I arbeidet med å hjelpe forbrukeren å unngå å kaste mat må man gi de følelsen av at deres handlinger betyr noe og spille på de faktorene som er viktige for dem: Sosial anerkjennelse, rutiner, lettvinthet, følelsen av å være en god forsørger, følelsen av å mestre og mulighet til å leve livet slik man selv ønsker. Dette, i tillegg til å gjøre det naturlig å ta de riktige valgene (f.eks. ved å tilby mindre pakninger), mener jeg er nøkkelen til suksess.

Forbrukere liker ikke negativ motivasjon. Derfor burde det, fremfor å kommunisere hva som er galt med deres nåværende adferd, fokuseres på hva som er positivt med å utføre den nye adferden. Too Good To Go er gode på dette i deres kommunikasjon. Det er nok medvirkende til hvorfor de har hatt så stor suksess. Deres hovedbudskap er «Bli med i kampen mot matsvinn» ved å redde maten og at du kan få gode måltider til en billig penge. Det samme tankesettet deler grunnleggerne av Olio, en ny matdelingsapp som gir naboer mulighet til å dele overflødig mat med hverandre. Olio kaller seg «The local food sharing revolution» og er allerede stort i flere europeiske land. Appen er rett rundt hjørnet i Norge.

Råd

Oppsummert, ut fra arbeidet med forbrukere i masteroppgaven og egne observasjoner, anbefaler jeg det følgende for alle som jobber med å forebygge matsvinn hos forbruker:

– Få folk til å føle seg bra og at deres handlinger har en impact, i kombinasjon med å la de ta de riktige valgene uten å tenke.

– Ha fokus på faktorer som er viktige for de, som sosiale normer.

– Hør på, og ta inspirasjon fra, unge innovatører som tør å utfordre dagens systemer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

OM Helen Hoem

Helen Hoem (26 år)

Nyutdannet master i matvitenskap ved NMBU, jobbsøker og akkurat kommet hjem fra et ti ukers internship innen sosialt entreprenørskap i Cape Town.

Engasjert i ivaretakelse av miljøet og optimal utnytting av ressurser

Interesser: Reising, friluftsliv

MER FRA Helen Hoem
annonse
annonse
annonse
annonse