loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
RISRETT MED REKE, BACONBITER OG EGG: Kjøtt er i ferd med å innta en annen rolle på tallerkenen, som ingrediens eller smaksforsterker heller enn som hovedrett, sa samfunnsanalytiker Anne Cecilie Helene Zondag i MatPrat under årets Næringsmiddeldager. (Foto: Shutterstock)

Ønsker et skyldfritt kosthold

Synnøve Prytz Berset / 2018-02-28 08:57:27

Forbrukerne vil ha ærlig mat og de spesielt de unge gjør opprør mot etablerte kostholdsvaner, forteller samfunnsanalytiker Anne Cecilie Helene Zondag i MatPrat.

25 prosent av befolkningen anser klimaendringer som en av Norges tre største utfordringer. De unge bekymrer seg mest.

– 35 prosent av de under 30 år ser klimaendringer som en av våre største utfordringer, forteller samfunnsanalytiker Anne Cecilie Helene Zondag i MatPrat.

Har kommet for å bli

Hun påpeker videre at klimatiske forandringer og usikkerhet for fremtiden påvirker måten vi ser på verden. I en rekke land beskyldes myndighetene for å ta for lett på klimautfordringer, og unge sinte mennesker demonstrerer fordi de mener politikerne ikke har lyttet til advarsler fra forskere og eksperter.

– Bærekraft er kommet for å bli, og utspringer fra en bekymring for hvordan det skal gå med verden. Denne trenden har en innflytelse på alle varekategorier, sier Zondag.

Bærekraftstrenden faller ifølge samfunnsanalytikeren sammen med sunnhetstrenden. Nordmenn er mer pragmatiske enn tidligere og mange ser helse i et større perspektiv enn kun kaloritelling.

Et slags moralsk kompass

– Helse handler ikke bare om vekt, men også smak, velvære, matglede, fellesskap og fremtid. Og mantraet om måtehold er tilbake, sier hun, og legger til:

– Bærekraft er et rundt begrep. Det ligger en moralsk dimensjon i dette. Det har gått fra noe abstrakt til noe dagligdags. Et slags moralsk kompass.

Allerede rundt 2001 ser vi ifølge Zondag en tydelig bevegelse i matvanene som peker frem mot i dag, og en økt bevissthet om at maten belaster både miljøet, kroppen vår og også dyr.

– Vi vil ha ærlig mat.

2000-tallet var ellers preget av dårlige nyheter; tillitskriser i matindustrien og kostholdsopprør.

– Og sammen med store teknologiske endringer har dette har gitt kraft i utviklingen av matvanene våre, sier hun.

Brudd med vanetenkning

Før spiste man ting av vane. Vi arvet matvanene fra familien, drakk melk og spiste kokt skinke.

– Men nå ser vi et lite opprør, vi tar avstand fra kostholdet til våre foreldre og valgene blir personlig og livsstilspreget – samtidig som de deles med andre i sosiale medier, forklarer Zondag.

Det snakkes nå om en type positiv egoisme. Man skal ta vare på seg selv, men ikke på bekostning av fellesskapet. For eksempel får man barn som helst vil redusere kjøttforbruket vårt. Dette tror Zondag vi får se veldig mye mer av i 2018.

– Forbrukerne tenker over bruk av bestemte matvarer i lys av et bærekraftig forbruk. På bekostning av kjøtt.

Skyldfritt kosthold

Matengasjementet man ser blant de unge er også karakteristisk. Man ønsker dette skyldfrie kostholdet og er ofte villig til å betale for det.

– Mange forbrukere ser at de har påvirkningskraft og etterlyser det engasjementet de selv har både hos produsenter og dagligvarekjeder.

Man ser også et større mangfold, folk er ikke nødvendigvis enten kjøttspiser eller vegetarianer og veganer. «Fleksitar» atferd er nysgjerrighet og oppbrudd med vanetenkning. Ikke bare velge bort, men også «tilvalg».

– Man ønsker bare å kutte. Det kan variere om det handler om helse, bærekraft eller dyrevelferd.

Ser man for eksempel på kjøtt har det gått fra noe som var mer luksus til noe man tar for gitt. Nå er kjøttet i ferd med å innta en annen rolle på tallerkenen, poengterer Zondag.

– Når vi skal nyte så vil vi gjøre det med en god følelse. Kjøtt blir heller brukt som ingrediens, eller som smaksforsterker, og man er opptatt av å ta i bruk hele dyret.

Forbruker har fått et nytt kompass og nye «knagger». Likevel er det ikke enkelt i møte med en jungel av uttrykk innen bærekraft-sjangeren, sier Zondag, som mener bransjen må ta ansvar og sørge for at maten de selger og produserer er mest mulig bærekraftig produsert med tanke på helse, miljø og husdyr.

– Vi må jobbe for å dokumentere rene verdikjeder der forbruker får mat som er produsert i tråd med deres etiske verdier, støtte opp under myndighetenes kostholdsråd og innse at det som var godt nok i går, ikke duger i morgen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse