loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
HELAUTOMATISK: 2500 tonn plast sorteres ut i ettersorteringsanlegget til det interkommunale avfallsselskapet ROAF (Romerike Avfallsforedling) hvert år. (Foto: ROAF)

– Ettersortering er kommet for å bli

Synnøve Prytz Berset / 2018-05-23 08:17:02

Hverdagen hos Romerike Avfallsforedling har endret seg betraktelig siden 90-tallet. – Da gikk det meste avfall til deponi, nå har det snudd helt om, sier Tom Roger Fossum i ROAF.

I ettersorteringsanlegget til det interkommunale avfallsselskapet ROAF (Romerike Avfallsforedling) er det ingen hender som plukker avfall, det gjør maskinene.

Avfallet hentes hos innbyggerne og lastes av i mottakshallen hvor det mates over på transportbånd og føres videre til sorteringshallen. Her sorteres de grønne matposene ut først, restavfallet går så til poseåpnere som river opp posene slik at alt avfall går løst gjennom fabrikken. Videre sorteres avfallet i ulike plastkvaliteter, to metallkvaliteter og papir.

– Anlegget er helautomatisk og et av verdens mest moderne anlegg for avfall, sier en synlig stolt avdelingsdirektør for ettersortering, Tom Roger Fossum, ved Romerike Avfallsforedling.

Plastsortering

2500 tonn plast sorteres ut i anlegget hvert år. Folie sorteres fra annen plast, og anlegget sorterer hver plasttype: PET, PP, blandet plast og så videre. Innholdet presses i sammentrykkede firkanter som sendes til videre foredling.

– Resten som ikke blir sortert går til energigjenvinning. Og matavfallet går videre til produksjon av biogass og gjødsel. Dermed er gjenvinningssirkelen sluttet, forklarer Fossum.

Han understreker at hverdagen har endret seg veldig siden han startet i ROAF i 1997.

– Da gikk det meste avfall til deponi. Nå har det snudd helt om og mindre enn en prosent går til deponi. Det har vært en viktig og spennende utvikling.

Ambisiøse eiere

EU stiller krav til blant annet materialgjenvinningsgrad.

– Vi har eiere som har sagt at vi skal være bedre enn disse og vi jobber for 70 prosent materialgjenvinning i 2030, sier Fossum og påpeker at fortsatt går mye til energigjenvinning.

– I forhold til tradisjonell innsamling er det veldig gode tall, men vi når ikke målet alene med et slikt anlegg. Det er fortsatt forbedringspotensial.

En husstand på to personer kaster for eksempel i gjennomsnitt 50 kroner pant rett i restavfallet hvert år.

– Det ekstra volumet fører til at vi hvert år tømmer cirka 40 000 beholdere helt unødvendig. Grovt anslått går det 5 millioner tapte kroner gjennom sorteringsanlegget til ROAF hvert år. Det er en utfordring og handler om holdninger.

Sirkulær økonomi

ROAF jobber mye med å få ting tilbake i loopen og er derfor absolutt en del av den sirkulære økonomien, understreker Fossum.

I dag sorterer de ut veldig mye, men får det ikke omsatt i markedet. Det er et utfordrende marked for avsetning av visse plasttyper, noe som gjør at man hele tiden må sørge for å produsere god kvalitet.

– Markedet har snudd og vi har i dag utfordringer med å få en god avsetning på all PET. Det at markedet er i stadig endring er en utfordring for oss som skal selge plast med husholdningsavfall på, sier Fossum, og legger til:

– Ensartede produkter er ideelt for oss. Imens blandet plast går i dag rett til forbrenning, og det er en stor andel.

UTFORDRING: ROAF ønsker å sortere ut mest mulig fra avfallsstrømmen til gjenvinning, men opplever blant annet en utfordring med enkelte emballasjeløsninger, forteller Tom Roger Fossum. (Foto: Synnøve Prytz Berset)

Stort informasjonsbehov

Heldigvis er samarbeid regelen heller enn unntaket for dem som arbeider med avfall i Norge. ROAF dobler sin produksjon det kommende året, og det kommer stadig flere anlegg rundt om i landet.

– Vi jobber tett sammen på Østlandet. Det offentlige avfalls-Norge er en liten menighet. Vi deler på alt. Snart vil antakelig halvparten av Norge være tilknyttet et ettersorteringsanlegg, det vil si at vi klarer å få stadig mer inn i loopen, sier Fossum, og legger til at avfallshåndtering av plast er veldig komplekst.

Forbrukerne hjemme kaster ting i god tro i plastsekken, men hvor mye havner på rett sted?

– Noen ganger er det beste til å lage ting slik som de er. Men det er viktig å få til en dialog i forhold til produkter som slippes på markedet. Vi får noen ganger produkttester som vi kan teste på anlegget vårt.

De ønsker å sortere ut mest mulig fra avfallsstrømmen til gjenvinning, men opplever blant annet en utfordring med enkelte emballasjeløsninger. Utfordringen er hvis maskinene ikke leser riktig slik at produktene som kunne blitt materialgjenvunnet ikke blir det, påpeker Fossum og understreker at ettersortering er kommet for å bli.

– Men det må være i tillegg til andre gode løsninger. Informasjon og fortsatt kildesortering er viktig.

Kompleks problemstilling

Noe annet som kommer for fullt, også i avfallsbransjen, er digitalisering, poengterer Fossum og nevner adgangskontrollsystemer, apper med råvareregnskap, robotteknologi og maskinell tømming.

– Robotteknologi er inne for fullt allerede. Det er for tidlig for vårt anlegg foreløpig, men det kommer, sier han.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse