loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
HARDHUDET: Som opplysningskontorsjef kjørte Åse Kringlebotn beinharde kampanjer for de norske, smittefrie produktene og mot de mer utrygge fra den andre siden av grensen. Det var en tøff debatt. (Foto: Georg Mathisen)

Legger eggene i egen kurv

Georg Mathisen / 2018-07-04 08:54:20

Hun har arbeidet med matopplysning i 40 år. Etter et yrkesliv med hvite dager flytter Åse Kringlebotn til Kragerø og blir frilanser.

Hvite dager? Ja, det har handlet om melk, om egg og om hvitt kjøtt. På handletur opplevde hun å bli møtt med «Hallo, fru Egg!».

Deltidspensjonist

– Ja, jeg er fru Egg. Jeg slutter aldri å interessere meg for egget, sier Åse Kringlebotn. Nå slutter hun i jobben hos Nortura, men det er absolutt ikke snakk om å bli pensjonist på heltid. Til det kan, vet og vil hun for mye.

Det begynte med melk. Vel, egentlig begynte det med mormor og mor. Mormor var «husholdnings-lærerinde» i Arendal. To tanter var heimkunnskapslærere, og i hjemmet var det ofte storesøster Åse som stekte pannekaker til småsøsknene og drømte seg bort i ukebladoppskriftene.

Noen år senere skrev hun ukebladoppskriftene selv. Etter ernæringslinje med kostholdslegende Kaare R. Norum som bestyrer, fikk unge Åse jobb som ernæringsfysiolog hos Norske Meierier. Den aller første i det norske landbruket.

Lettmelk og kolesterol

– Der fikk jeg være med på lettmelkens trange fødsel, minnes hun. Det var ikke lett å få alle mennene med meieribestyrer-tittel til å forstå at det måtte til et produkt med litt mindre fett.

Fra fett i melk gikk hun til kolesterol i egg. Opplysningskontoret for Egg og Fjørfekjøtt trengte en leder som skulle få bort myten om egget som kolesterolbombe.

– Legene sa til folk med høyt kolesterol at de skulle slutte å spise egg. De hadde kanskje tolv timer ernæring i utdannelsen sin og misforsto fullstendig. Pressen hev seg på og skrev at egg var farlig. Der Spiegel hadde forside med egg og likkiste. Egget var hakkekylling nummer én i kostholdet, og det fikk jeg i fanget, sier Åse Kringlebotn.

«Fjørfekjøtt» ble til «Hvitt kjøtt». Det var et takknemlig navn å bygge opp. Forbrukerne var positive. Det som den gang var «rødt kjøtt-bransjen» var det slett ikke.

Sprøyter og salmonella

Samtidig kom EU-debatten. Annonsene for egg og hvitt kjøtt fra Norge vakte oppsikt. «Klart du får mer for pengene hvis det kommer utenlandsk kylling til Norge», meldte radarparet Åse Kringlebotn og Ingebrigt Steen Jensen i helsides annonser med bilde av en død kylling full av sprøyter.

– De norske eggene og det norske hvite kjøttet har aldri vært årsak til noen salmonellasykdom, det Folkehelsa har registrert. Det er vi alene om i verden, fastholder hun den dag i dag.

Permene med presseklipp fra debatten om salmonella, antibiotika, klor og kloakkvann er kjempestore. Mens det sto på som verst, kom personalsjefen inn på kontoret og lurte på om hun sov om natten.

– Det var tøft. Men jeg fikk tak i dokumentasjonen, og Forbrukerombudet godkjente kampanjen, sier hun. Engasjementet er like sterkt ennå. Med seg for å møte Matindustrien har hun et ferskt presseklipp om hvordan 207 millioner egg er kalt tilbake i USA på grunn av salmonella.

Fighter i fusjon

Hva er det som driver henne?

– Jeg er jo en fighter. Rett skal være rett. Noe av det som drev meg, var at jeg hadde lært noe som vanlige folk ikke vet om mat, sier hun.

For tolv år siden fusjonerte tidligere kjøttkonkurrenter. Først Prior og Gilde. Så fagsentrene, så opplysningskontorene. Åse Kringlebotn ble kommunikasjonssjef på det nye Opplysningskontoret for Egg og Kjøtt. Hun utviklet undervisningsmateriell, ble kokebokredaktør, men fant fort ut at hun var på feil sted.

Skilpadde uten skall

I en lang, glad karriere kom to smeller tett på hverandre. Hun sluttet på OEK og begynte i Nortura. Men så skjedde det som ingen burde få oppleve. Datteren hennes døde.

– Jeg følte meg som en skilpadde uten skall. Og så jeg, som alltid har hatt tykt skall, sier hun.

Litt av skallet er tilbake, men hun konstaterer at Nortura ikke har fått brukt henne så mye som hun har vært vant til fra andre jobber.

Seniorkontor

– Det skjer veldig mye her. Jeg synes det er veldig spennende at Nortura satser veldig på seniorene. Vi har forskningsprosjekter om tilpassede måltidsløsninger på seniorer som mister vekt og muskelmasse, forklarer hun.

Nå som hun pensjonerer seg fra Nortura-jobben, kunne hun gjerne arbeide med seniorer selv, også.

– Jeg kunne tenke meg å starte et opplysningskontor for seniorer. Det er det behov for. Et sted å få svar på spørsmålene om «hva i all verden skal jeg spise?» og «hva er det som er viktig?». I det store forskningsprosjektet viser det seg at de etterspør det. Det finnes ikke et eneste sted hvor de har spesialisert seg på riktige behov for seniorene, sier hun, og går glatt videre til restråstoffer, til sirkulærøkonomi – og til ordet som hun likte så godt i Matindustrien nummer 4: Oppsirkulering.

– Gjort på riktig måte tror jeg Nortura har en god fremtid i sirkulærøkomien!

Liv og lære

Nå som hun takker for seg i industrien og har startet firmaet Liv og Lære og nettsiden Ernæringsfysiologen.com, er det likevel helt andre steder hun vil begynne:

– Jeg kan gjøre frilansjobber. Jeg prøver å få litt jobb for reklamebyråer, for jeg kan jo faget og kan skrive sammen med en tekstforfatter. Så har jeg en kokebok som kanskje blir noe av – en stor gavebok. Noen ekspertjobber. Kanskje litt foredrag, kurs. Så skal jeg sitte i vannkanten, og så har jeg to små barnebarn som jeg har lyst til å være frisk, ung bestemor for, sier hun.

Én ting er sikkert:

– Jeg kommer ikke til å kjede meg!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse