loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
KLASETOMATER: – Hvor produseres disse tomatene, og hvor mye av innsatsmidlene som brukes til disse tomatene er naturlige, spør Birger Svihus, før han forklarer at det er kun vannet som brukes i produksjonen som kan sies å være naturlig, alt annet er kjemi. (Foto: Shutterstock)

Er maten vi spiser giftig?

Synnøve Prytz Berset / 2018-01-23 08:30:11

75 prosent av den norske befolkning vil helst spise naturlig mat. – Det er en ekstremt reaksjonær holdning at menneskene skal være moderne, men ikke maten, sier professor Birger Svihus ved NMBU.

Han har skrevet boken «Spiselig» hvor han reflekterer omkring forbrukernes holdning til mat. På TeMa-dagen «Tilsetningsstoffer i fokus» fremførte han et kåseri han hadde gitt tittelen «Tilsetningsstoffer – det evige sirkus».

– Jeg er professor i ernæring ved NMBU, hvor maten står i sentrum. Så jeg føler meg litt berettiget til å kunne snakke om dette, sier Svihus.

Noe av det han ønsker å reflektere rundt er hvilke oppfatninger folk har av næringsmiddelindustrien. For mange forbrukere er dette en upålitelig og suspekt industri som prøver å lure dem, hevder Svihus.

– Hvor kommer disse holdningene fra? Hva er årsaken til at maten i så stor grad er i fokus for skepsis, og at man har konkludert med at maten i mange tilfeller er farlig, spør Svihus, som har forsøkt å finne svar på disse spørsmålene.

Utskjelt

Noen grunner er åpenbare: Maten har enorm effekt på miljøet rundt oss og klimaspørsmål er svært aktuelle. Matproduksjon er en viktig årsak til klimagassutslipp og legger beslag på 1/3 av jordas overflate.

– En annen faktor er de sosiale aspekter av matproduksjon. Det er generelt dårlig betalt, spesielt i primærproduksjonsfeltet, sier professoren.

Mye av produksjonen rundt om i verden foregår uorganisert og ulovlig, noe samfunnet som et hele må ta ansvar for, understreker Svihus.

– Matproduksjon er likevel verdens viktigste arbeidsplass, rundt 1/3 av verdens befolkning er sysselsatt i denne sektoren. En økende befolkning gjør også det tvingende nødvendig å øke matproduksjonen ytterligere.

Holdninger

I undersøkelsen Norske Spisefakta (2004) oppga 75 prosent at det er viktig for dem at maten er naturlig. Denne konservatismen er ifølge Svihus veldig dominerende hos forbrukeren når det gjelder mat. Men vil vi virkelig at maten skal være naturlig, og hva er naturlig?

– Maten er ikke naturlig. Dette ønsket er en stor utfordring for matindustrien, og en fundamental utfordring for tilsetningsindustrien.

Unyanserte bøker og medieoppslag har litt av ansvaret for disse holdningene. Et stort og økende problem er at mat er underholdning, og at mediene profitterer på sensasjonelle oppslag om mat som noe farlig, poengterer Svihus. Han trekker frem forfatter Michael Pollan som representerer et erkekonservativt syn på mat med slagordaktige råd som: «Ikke spis noe din tippoldemor ikke ville gjenkjent som mat».

– Mange tenker at dette er fornuftig. Men det er jo ikke det, det er veldig teit. Det er utrolig mye mat man da ikke kunne spist, sier han.

Holdningene i dag er at man forherliger småskalaprodusenter og tar avstand fra de store «uærlige» produsentene. Men er maten faktisk i ferd med å forgifte oss, spør han.

– Vi skal tilbake til det naturlige. At man sanker, jakter eller fisker er idealet hos mange. En ekstremt reaksjonær holdning. Menneskene skal være moderne, men maten skal ikke være moderne, sier han, og legger til at økologisk er eksempel på en produksjonsform som profitterer på denne frykten for den moderne maten.

– Rene, naturlige, sunne ærlige matvarer, produsert uten juks, er ord Oikos bruker i sin markedsføring av økologiske matvarer. Noe som igjen sier at vanlig mat er uærlig og full av juks.

FORBRUKERTILLIT: – Det forbrukeren har er tillit, men det er den som er i ferd med å bli borte. Vi må gjenoppbygge tilliten til maten, sier professor Birger Svihus ved NMBU. (Foto: Synnøve Prytz Berset)

Tilsetningsstoffer og Clean Label

I Spisefakta 2014 oppga 20 prosent av forbrukerne at de ikke ønsker å bruke tilsetningsstoffer. Og Clean Label er ifølge FoodBusinessNews årets trend.

– Ved å hive seg på denne trenden fyrer man opp under forbrukernes frykt, sier Svihus.

Tilsetningsstoffer tilsettes for å ha effekt på mat, men ikke forbruker, og godkjennes kun for bruk om de med rimelig sikkerhet kan dokumenteres å ikke har effekt på forbrukeren.

– Mattilsynet og andre institusjoner har et fantastisk apparat for å sikre at tilsetningsstoffer ikke har en effekt på forbruker, men kun på produktet. Problemet er at folk ikke tror på dokumentasjonen. Tilsynelatende intellektuelt oppegående personer sier at de ikke stoler på dokumentasjonen som eksisterer fra offentlige institusjoner, sier Svihus.

Han påpeker at det å spise aldri vil være helt risikofritt.

– Man kan ikke garantere risikofrihet, det gjelder all mat. Men tilsetningsstoffer er kanskje noe av det tryggeste, nettopp på grunn av den grundige vurderingen som gjøres av dem. De har ingen effekt på kroppen, sier Svihus, og legger til:

– Om man skal endre dette, må man ta tak i holdningene til folk.

Hvorfor har vi dette problemet?

Og disse er ikke kun påvirket av unyanserte medieoppslag, tror NMBU-professoren.

– Det moderne mennesket har forlatt naturen og bosatt seg i store byer. Fjernt fra naturen. Og den eneste linken til naturen som man ikke vil gi slipp på er maten. Så ikke fuck med maten, den skal være naturlig, sier Svihus.

Han tror det vil bli viktig å påvirke folk til å ikke være så konservativ i forhold til mat, men være åpen for endringer også på dette området. Da er det er nyttig å minne om statistikkene som gjelder: Forventet levealder og antall friske leveår øker stadig.

– Man antar også at usunt kosthold en av de viktigste faktorene for levetid. At forventet levealder øker kan jo moderne mat ta litt av æren for, fremholder han.

Mat er kultur

Maten er hypermoderne i dag, og skal bli enda mer moderne, sier Svihus, og viser frem et bilde av klasetomater.

– Hvor produseres disse tomatene, og hvor mye av innsatsmidlene som brukes til disse tomatene er naturlige, spør han, før han forklarer at det er kun vannet som brukes i produksjonen som kan sies å være naturlig, alt annet er kjemi.

– Det er et hypermoderne, rent, kunstig produkt. Det er slik matproduksjonen bør og skal være, fordi vi må sørge for stadig mer effektiv matproduksjon, sier Svihus som mener at næringsmiddelindustrien må begynne å engasjere seg i dette spørsmålet. Vi forlot det naturlige for mer enn tusen år siden da vi begynte å prosessere mat.

– Det er en logisk brist i hele tankegangen. Mat er ikke natur, det er kultur. Det er et menneskeskapt produkt som har eksistert siden landbruksrevolusjonen. Siden da har maten blitt mer og mer moderne. Vi vil ikke tilbake til å jakte med lendeklede, slår han fast.

En reell utfordring

Næringsmiddelindustrien er likevel ikke helt uten ansvar når det gjelder forbrukernes mistenkeliggjøring. Mange høyt prosesserte produkter som produseres billig og selges dyrt tilsettes billige smaksattraktive ingredienser som sukker, hvetemel og fett. Disse bidrar til det eneste reelle helsemessige problem vi har i dag, nemlig at vi tenderer til å spise for mye, hevder Svihus.

– Der har industrien en utfordring som er reell. I den grad man har et endringspotensial så er det i bruken av disse svært billige og næringsfattige stoffene som finner sin vei inn i en lang rekke produkter. Men når det gjelder kjemien i maten så er det et blindspor, sier Svihus.

Han oppfordrer næringsmiddelindustrien til å begynne å kommunisere mer med forbrukerne og ha et aktivt forhold til opplysning om maten. I Narasin-skandalen valgte næringsmiddelindustrien å handle mot bedre vitende og sette hele sin virksomhet i et dårlig lys fordi de ga etter for forbrukerne. Da går det feil vei.

Må ta tilbake definisjonsmakten

I dag er det ifølge Svihus dagligvareleddet som kommuniserer og påvirker forbrukerne til for eksempel ta inn Clean Label og egg fra frittgående høner.

– Det er et problem at dagligvarebransjen engasjerer seg på denne måten og tvinger leverandører til å gjøre endringer. Dagligvarebransjen er ikke de som er best egnet til å stille krav til produksjon.

Primærnæringen og industrileddet bør engasjere seg mer og ytre hva som er mest fornuftig og riktig, understreker professoren.

– Næringsmiddelindustrien må tørre å stå opp for seg selv.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse