loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
Jordbruksoppgjøret: – Regjeringen tar ikke utfordringene i norsk landbruk på alvor, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes. Her fra overleveringen av jordbrukets krav. (Foto: Norges Bondelag)

Jordbruksoppgjøret 2018: – Svekker mangfoldet

/ 2018-05-07 09:54:12

Fredag la staten fram sitt tilbud til jordbruket. – Mer jord kommer til å gå ut av drift og mangfoldet vil svekkes med dette tilbudet, sier Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag.

Statens tilbud innebærer en økt inntektsramme på 1 milliard kroner. I fordelingen i statens tilbud er det særlig lagt vekt på å prioritere økte inntektsmuligheter i produksjoner med markedsmuligheter, som korn, poteter og grøntsektoren, melder Landbruks- og matdepartementet.

I sitt tilbud prioriterer staten videre å styrke grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen, styre jordbrukspolitikken i en mer miljø- og klimavennlig retning og styrke velferdsordningene i jordbruket.

– Vi presenterer et tilbud som samlet sett styrker norsk matproduksjon og mulighetene for å nå viktige mål for landbrukspolitikken, sier statens forhandlingsleder Leif Forsell.

Han påpeker videre at den krevende markedssituasjonen med overproduksjon i de fleste husdyrproduksjonene er den største utfordringen jordbruket har for øyeblikket.

– Med grunnlag i Stortingets føringer, har staten i dette tilbudet strukket seg langt. Vi har lagt stor vekt på at fordelingen ikke skal forsterke problemene med overproduksjon, sier Forsell.

– Tar ikke ansvar

Ifølge Lars Petter Barnes, leder i Norges Bondelag, er bakteppet for årets jordbruksoppgjør en høy kostnadsvekst som må dekkes inn, og overproduksjon av sau og svin.

– Der næringen leverer ansvarlige løsninger for å dekke inn kostnader og få markedet i balanse, foreslår regjeringen kutt til sauenæringen, sier Barnes og hevder at regjeringen har vært med på å sette næringen i denne situasjonen, men er ikke villig til å ta nok ansvar for å løse den.

Nå skal jordbrukets organisasjoner bruke de neste dagene på å se om tilbudet gir grunnlag for forhandlinger.

– I dette jordbruksoppgjøret må vi styrke mangfoldet og bærekraften i norsk landbruk. Det skaper verdier for fellesskapet i hele Norge. Der vi prioriterer mangfoldet av norske bruk, vil regjeringa sentralisere. Det er stor avstand mellom våre og statens løsninger, sier Bartnes.

Svekker små og mellomstore bruk

Også miljøvernorganisasjonen Natur og Ungdom reagerer på regjeringens tilbud til bøndene.

Natur og Ungdom mener tilbudet legger opp til å svekke det desentraliserte og miljøvennlige jordbruket. I statens tilbud har de lukket seg for bøndenes ønske om å fordele tilskuddene til fordel for de små og mellomstore brukene, mener sentralstyremedlem i Natur og Ungdom, Vilde Gjerde Lied.

– Tilskuddene i jordbruket er allerede skjevt fordelt. De store brukene får storparten av subsidiene, og når de små brukene blir lagt ned, skader dette det lokale naturmangfoldet og den norske matproduksjonen blir mindre miljøvennlig, sier Lied og legger til at staten har heller ikke møtt bøndene sitt krav om driftsvansketilskudd eller setertilskudd.

Økosatsing på vent

Daglig leder i Økologisk Norge, Børre Solberg, er overrasket over at staten i sitt tilbud ikke benytter seg av markedsmulighetene og potensialet som ligger i å styrke det økologiske landbruket.

– Regjeringens tilbud til bøndene i årets jordbruksoppgjør, er beskjed om at økosatsingen i Norge er satt på vent. Det vil bety økt import av økologiske matvarer, sier Solberg og viser til den svenske regjeringens opptrappingsplan.

– Med den sterke veksten vi har sett i omsetningen av økologisk mat, 120 prosent salgsvekst de siste fem årene, betyr regjeringens tafatte tiltak for å styrke den norske økoproduksjonen bare flere tapte markedsmuligheter for norsk landbruk, sier han.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse