loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
Mais: Bilde tatt av artikkelforfatteren i Guatemala. Dette er en lokal maisart som viser noe av naturens matrikdom og variasjon. (Foto: Andrew P. Kroglund)

Maten, industrien og fremtiden

/ 2017-05-15 08:45:29

– Mat er kultur og vi kommer til å rendyrke gourmeten i oss. Og bry oss mer og mer om hvor maten vår kommer fra, og hvordan den er produsert.

Tekst: Andrew P. Kroglund

Forskning viser at en diett basert på ferdigmat og mye fett fører til høyere grad av depresjon og angst. Derfor vil medisinen og psykologien ønske å fremme det som omtales som ‘tradisjonelt kosthold’, fra Middelhavsområdet, Japan og nå, Skandinavia. Det nordiske kjøkken har fått sin renessanse. Michelin-stjernene følger med. Vi spiser faktisk mere langsomme karbohydrater her til lands enn mange andre steder. Rotfrukter og andre grønnsaker holder stand. Og vi begynner å dyrke egne bakhager og blir bønder i byen.

Helseaspektet vil derfor i enda større grad prege fremtidens kosthold og matregimer. Matindustrien i Norge er i så måte proaktiv, og har samarbeidet nært med både helsemyndigheter og deler av miljøbevegelsen med redusert salt- og sukkerinnhold i maten, og palmeoljefri produkter. Men det er bare starten. Såkalte spektrometre gi oss mulighet til å måle vann-, pigment- og sukkerinnhold i frukt, og fettsyresammensetninger i kjøtt. Optiske instrumenter blir stadig billigere, og i fremtiden kan trolig spektrometre integreres i smarttelefoner. Da kan vi gå i butikken og måle kvaliteten på maten.

Det tradisjonelle og det syntetiske, side om side

I fremtiden vil vi trolig leve i to parallelle sfærer: den ene delvis tradisjonell og i nærkontakt med naturen, den andre syntetisk, lagt til laboratorie- og fabrikkhaller. I en tid hvor det er populært å være kritisk til matindustrien, må vi ikke glemme hvilken avgjørende rolle det har spilt i utviklingen av våre moderne samfunn.

Nå står vi overfor nye revolusjoner. Store høyhus i megabyene vil brukes som avanserte drivhus, hvor solcellepanel, hydroponiske vekstmedium uten jord og integrerte system sørger for store kvanta grønnsaker til bybefolkningen. Vi vil perfeksjonere matlagingen, og samtidig ha tilgang på enklere mat. Begge verdener vil uansett være mer økologiske og innebære mindre dyremishandling. Vi vil fortsatt ha kyr på utmarksbeite, og få kjøtt fra laboratoriet.

Laboratorieburger

I løpet av ca. 25 år vil syntetisk kjøtt være tilgjengelig og billig. I dag koster det nærmere 2,5 millioner kroner å produsere en laboratorieburger. Et forskerteam fra Maastricht har allerede perfeksjonert teknikken. Ved hjelp av stamceller fra en ku dyrker de frem muskelceller som igjen blir til en velsmakende burger. Cellene fra én ku kan produsere 175 millioner burgere, noe som normalt ville kreve 440 000 kyr. Selv ikke den ene kua vi her henter stamceller fra, blir skadet i prosessen. Og, hold deg fast: Metoden er reproduserbar. Det vil si at metoden i prinsippet også kan fungere for fjærkre, svin og andre typer kjøtt.

Vi er fortsatt prisgitt naturen og økologiske rammer, som alltid. Men nå stinne av kunnskap og med en matindustri som ønsker å bidra. Det sultne menneske vil aldri bli helt mett. Mat kommer til å være essensielt i vår opplevelse av det å være menneske. Mat er kultur og vi kommer til å rendyrke gourmeten i oss. Vi vil sette smaksopplevelsen i sentrum. Og bry oss om hvor maten vår kommer fra, og hvordan den er produsert. Mer og mer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse
annonse
annonse