loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
REVIDERT AVTALE: Fra venstre: Rolf Gjermund Fjeldheim i Nortura, Nina Sundqvist i Matmerk og Bjørn-Ole Juul-Hansen i KLF. (Foto: Matmerk)

Tettere oppfølging av bonde og slakteri

/ 2018-02-08 12:55:24

Ny, revidert avtale for kjøttbransjen i Kvalitetssystem for landbruket (KSL), legger opp til en tettere og strengere oppfølging av både bonde og slakteri.

Avtalen, som trer i kraft 1. april 2018, er undertegnet av alle slakteriene i Norge og Stiftelsen Matmerk.

Får trekk

KSL er det interne kvalitetssystemet i landbruket som sikrer at driften er i tråd med norske lover. 88 prosent av norske bønder har kunnskap, holdninger, atferd og dokumentasjon som er gode. Disse bøndene vil ikke merke noen endring med den nye bransjeavtalen, skriver Matmerk i en pressemelding:

– Derimot vil avtalen føre til endringer for de 12 prosentene som ikke har internkontrollsystemet KSL i orden. Kjøttprodusenter som ikke følger opp systemet eller har avvik, vil nå få 20 prosent trekk i oppgjørspris når de leverer dyr til slakteriet.

Årsaken til dette er at slakteriene må ha egen varestrøm for kjøtt fra gårder uten KSL, noe som medfører ekstraarbeid, økte kostnader for slakteriene og økt omdømmerisiko for felleskapet.

Skal sikre like standarder

Den reviderte avtalen skal sikre like standarder på alle slakteriene i Norge.

– Vi er enige om en felles bransjestandard for å revidere produksjonen på gårdsbruket gjennom KSL. Å ha lik tolkning av reglene, lik oppfølging av avvik og likt reaksjonsmønster hos alle slakterier når det er avvik, er viktig. Denne avtalen skal sikre dette, sier administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen i KLF, og fortsetter:

– Vårt klare mål er at alle kjøttprodusentene minimum skal følge norske lovkrav. Kjøttprodusenter som har ting på stell, skal slippe regningen for kollegaer som sluntrer unna.

Et samfunnsansvar

Rolf Gjermund Fjeldheim, direktør for bransje og marked i Nortura støtter dette.

– Vårt samfunnsansvar er å levere trygt norsk kjøtt til forbrukerne. Samfunnet forventer at vi følger reglene myndighetene har laget for dette, blant annet gjennom krav i Matloven. Næringa har valgt å bruke kvalitetssystemet i landbruket som internkontrollsystem. Da er det viktig at vi følger opp våre forpliktelser, sier Fjeldheim, og legger til:

– Avtalen er viktig for å skape tillit til norsk mat og til Nyt Norge-merket.

Forbrukernes tillit

Et kriterium for å få Nyt Norge-garantien er at maten kommer fra en gård som kan dokumentere at lover og regler er fulgt.

– Norsk landbruk har et sterkt omdømme, og norsk kjøtt har gode konkurransefortrinn hos forbruker. Da tåler vi ikke at tilliten til Nyt Norge rokkes ved av at noen få ikke følger regelverket. Jeg er glad for at kjøttbransjen ser verdien i dette, sier adm.dir Nina Sundqvist i Stiftelsen Matmerk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse