loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
AVFALLSSORTERING: Kjersti Hurum Trømborg i Orkla på avfallssortering. (Foto: Privat)

Inspirerende søppelanalyse

Synnøve Prytz Berset / 2018-05-03 09:34:10

Sammen med Østfoldforskning og Mepex har Orkla sett i søpla til folk for å finne ut om produktene deres faktisk blir spist opp.

Orkla initierte et SkatteFunn-finansiert forskningssamarbeid med Østfoldforskning og konsulentselskapet Mepex for å finne ut mer om forbrukeratferd knyttet til produktene deres.

I denne sammenhengen foretok de plukkanalyse og så på «end og life» til egne produkter, noe som ga verdifull innsikt.

– Sammen med Østfoldforskning og Mepex har vi sett i søpla til folk og fått mer kunnskap om hva som kastes av våre utvalgte produkter: Stabburet Leverpostei, Idun-produkter og Stabburet-Makrell, sier Kjersti Trømborg i Orkla.

– Det var ganske heftig å se på restavfallet. Vi kaster mye rart.

Hypotesebasert

Noe av det de konkluderte med etter forskningssamarbeidet var at mye av det man vet om produktstørrelser og brukergrupper er hypotesebasert.

– Man får ikke svar før man ser hva forbrukerne gjør med produktene, sier Trømborg, og legger til at analysen ble gjort på bakgrunn av 10 boligområder.

– Det er for så vidt et lite grunnlag å bygge konklusjoner på. Men samtidig støtter resultatene opp under hypoteser man har fra før. Det har vært utrolig spennende, sier hun.

Produktstørrelser

Som en del av prosjektet inviterte Orkla personer innen produktutvikling, marketing, emballasjeutvikling og kommunikasjon.

– Det ga engasjement, sier Trømborg entusiastisk.

Et av spørsmålene som meldte seg var om de har godt tilpassede produktstørrelser.

– All emballasje ble veid, og vi erfarte at det ikke var så mye matrester igjen. Det vil si at produktstørrelsene stort sett er ok, med et par unntak.

– I analysearbeidet så vi at vi har noen flasker der en del av produktet dessverre ikke var spist av forbrukerne. I disse tilfellene kommer vi til å vurdere andre og mindre emballasjestørrelser. Dette er eksempel på resultatet av en slik analyse, sier Trømborg.

For mye går i restavfallet

Andre observasjoner de gjorde omhandlet hvordan forbrukerne åpner produktene, hvor mange som vasker emballasjen før kildesortering og om folk vet hvor de ulike emballasjetypene skal kastes.

– Vi må bli flinkere til å informere om hva man skal gjøre med emballasjen når man har spist opp det som er inni. Det var noe som stakk seg ut i analysen, altfor mye emballasje kastes i restavfallet i stedet for i kildesorteringen, sier Trømborg.

De gjorde seg også noen refleksjoner omkring konstruksjonen av de ulike emballasjene.

– Noen emballasjer er lett å få produktene ut av, imens med andre må man «kjempe» litt mer. Dette gjelder også rengjøring av emballasjen, sier hun og påpeker at makrell for eksempel er et produkt som kan være en ulempe å ha for mye av i avfallssystemet på grunn av lukten.

– Hvordan man kan gjøre det på rett måte slik at emballasjen blir gjenvunnet, det er viktig info for oss. Der har vi gode muligheter til å gjøre mye, understreker hun.

EMBALLASJE: – Det var noe som stakk seg ut i analysen, altfor mye emballasje kastes i restavfallet i stedet for i kildesorteringen, sa Kjersti Trømborg i Orkla på fagdagen «Morgendagens plastløsninger for mat» hos Nofima. (Foto: Synnøve Prytz Berset)

Riktig med en gang

De har for eksempel planer om å poste små videosnutter i sosiale medier, samt skrive mer på emballasjen om hvor emballasje skal sorteres.

Et annet prosjekt de har deltatt i er Grønt Punkt Norges «Design for gjenvinning».

– Det går på resirkulering av plast og EU-strategien for sirkulær plastøkonomi. Prosjektet handler om at man skal gjøre det riktig med en gang for å sikre at emballasjen går inn i et sirkulært system.

At etiketten har samme materiale som flasken gjør for eksempel store utslag på sorteringsgraden, poengterer hun.

– Små grep kan gjøre stor forskjell. Det er bare å vite om det, få tilstrekkelig kompetanse, slik at man kan gjøre det riktig hver gang.

Bærekraft og matsvinn

I Orkla vurderer de fortløpende hvilke emballasjeløsninger de skal ta i bruk.

– Vi jobber hver eneste dag med bruksområder, distribusjonskanaler og hvordan emballasjen skal brukes. Alt dette må vi ha fokus på, sier emballasjeutvikler Kjersti Trømborg i Orkla.

Frossenpizza, pålegg og dressing pakkes eksempelvis i plast, syltetøy i glass og til tørre produkter brukes laminater.

– Vi prøver å ha mange tanker i hodet samtidig, bærekraft er kommet mer inn og Orkla har store tanker i forhold til hva vi skal sette fokus på, sier Trømborg.

Matsvinn er et av de viktigste fokusområdene, men også det å optimere løsningene deres i forhold til fylling og paller i distribusjon.

– Produktene skal smake godt og være trygge og gode å spise hele veien, slår hun fast.

Trømborg understreker at de hele tiden må gjøre gode vurderinger i forhold til løsninger de velger, for at emballasjen faktisk går inn i et lukket kretsløp.

– Vi har langtidsholdbare produkter. Men også disse, om de har barriere, kan gjenvinnes ved å gjøre det på rett måte.

Livsløpsanalyser

– Hvordan måler man hva som er mest bærekraftig?

– LCA analyser kan gi oss fakta. For eksempel gir Toro tomatsuppe rundt 80 prosent lavere klimabelastning enn hjemmelaget suppe laget med hermetiske tomater. Det er det ikke alle som er klar over, sier Trømborg.

Videre påpeker hun at plastmateriale er svært velegnet som emballasje til mat ettersom det kan skreddersys til produktet det skal beskytte. Løsningen på miljøproblemet er ikke å slutte å benytte plast eller emballasje.

– Plast er lett og transporteffektivt, gir god mulighet for resirkulering, kan gi økt holdbarhet og redusere matsvinn, ramser hun opp, og legger til:

– Min påstand er at vi som bransjen må klare å kommunisere at plast har store fordeler, ikke minst i forhold til det å ta vare på maten hele veien. Vi må få på plass fakta. Vårt viktigste bidrag er å produsere matvarer med optimal holdbarhet og unngå at maten kastes, og legge til rette for god materialgjenvinning.

Morgendagens emballasje

– Hvordan skal man finne morgendagens emballasjeløsninger?

– Jeg tenker at når man vet at ti prosent av miljøbelastningen skyldes emballasje og 90 prosent skyldes matsvinn så er det viktig å ta vare på produktet. Så det har første prioritet.

– Og så er det at emballasjen går inn i et kretsløp hvor den kan brukes igjen i et annet høyverdig produkt. Vi jobber med ikke-fornybare ressurser, så å få brukt emballasjen nok ganger er viktig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse