loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
Plantebasert: Erik Lindroth med Tetra Rex Biobased. (Foto: Lars Edling)

Omdiskutert FSC-merking

/ 2018-05-09 08:41:16

Tetra Pak har et ambisiøst miljøprogram med en høy prosent av FSC-merkede produkter, men FSC kritiseres av miljøorganisasjoner.

Tekst: Lars Edling, frilansjournalist

Emballasjegiganten har for eksempel vært tidlig ute med bioplast. Mer en halvparten av alle plastkorker til emballasje som ble solgt i Norge, Sverige, Danmark og Finland i 2017 var av bioplast.

Plantebaserte plastkorker

Erik Lindroth leder veien inn i et utstillingsrom hos Tetra Pak. Han vil vise hvordan selskapet jobber for å beskytte miljøet og beskriver selskapets målsetning ved hjelp av store plansjer.

– Vi ønsker å produsere flere bærekraftige produkter, minske miljøpåvirkningen og øke gjenvinningsgraden, sier Erik Lindroth som er Tetra Pak sin miljødirektør for Norden og Baltikum.

Et konkret eksempel gjelder plastkorkene til Tetra Pak. Mer enn halvparten av alle plastkorker til emballasje som ble solgt i Norge, Sverige, Danmark og Finland i 2017 var både plantebasert og gjenvinnbar.

Foregangsland

Lindroth legger nøkternt til at gjenvinnbart ikke betyr at materialet også er biologisk nedbrytbart. En del blander sammen disse to egenskapene. Egentlig har korkene av bioplast samme tekniske egenskaper som de fossile korkene.

Det brasilianske foretaket Braskem leverer råmaterialet til korkene i form av plastpellets som produseres av bioetanol fra sukkerrør.

– Sukkerrørproduksjon gir en avkastning som er tilstrekkelig stor for å tillate industriell anvendelse, forklarer Lindroth.

Han forteller også at Tine var den første kunden i Norge som startet å anvende Tetra Pak sine plantebaserte korker, noe som skjedde i 2013. For Lindroth er det ingen overraskelse at den største etterspørselen etter disse korkene finnes i vår del avverden.

– Norden ligger lengst fremme når det gjelder miljøsmarte emballasjer. Nå er det veldig viktig for næringsmiddelbedrifter å ta i bruk bærekraftig emballasje om de vil forbli relevante i markedet, mener han.

FSC-sertifisering sterkt kritisert

Lindroth rapporterer den prosentvise fordelingen av materiale i konsernets globale emballasjeproduksjon:

  • Papir cirka 72 prosent
  • Plast cirka 23 prosent
  • Aluminium cirka 4 prosent

En majoritet av emballasjen Tetra Pak selger i Norden er FSC-merket. I Norge var 77 prosent av Tetra Pak emballasjen FSC-merket i 2017, i Sverige 68 prosent, Danmark 70 prosent og Finland 19 prosent (Finlands lave prosenttall skyldes at man der først og fremst tar i bruk en industrisertifisering).

Merkingen innebærer ifølge FSC (Forest Stewardship Council» at «konsumenter og bedrifter kan velge varer av tre som kommer fra ansvarlig skogbruk, det vil si et skogbruk som tar hensyn til mennesker og miljø.» FSC-sertifiseringen har imidlertid i en rekke år blitt sterkt kritisert for at det ikke holder mål. Blant kritikerne finnes den svenske Naturskyddsföreningen.

Utilstrekkelig miljøregistrering

Hvorfor skjer disse overtrampene?

– Slik jeg ser det skyldes det at sertifisørene, som gransker skogbrukets etterlevelse av standarden, har lagt lista altfor lavt fra begynnelsen. Hadde de gjort jobben sin på en strengere måte hadde dette problemet vært mye mindre enn det er i dag.

Ifølge Erik Lindroth kommer en del av skogsråvarene til emballasjen som selges i Norge fra norske skoger.

– Det finnes i dag ikke en nasjonal FSC-standard for norsk skogbruk selv om vi jobber med å få en. Men kritikken til FSC gjelder også for det eksisterende norske systemet. Den norske registreringen MIS (Miljøregistrering i skog) er utilstrekkelig og sertifiseringssystemet fanger ikke opp om kartlagte biologisk viktige områder hogges, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet.

Han legger til at det i et sammendrag fra Naturvernforbundet i 2014 kommer frem at mer enn 1200 nøkkelbiotoper i skog er helt eller delvis ødelagt av miljøsertifisert hogst siden 2001 og forbundet mottar jevnlig varsler om stygge hogster av biologisk viktige områder samt andre klare brudd på sertifiseringsreglene. Ifølge Håpness sitter skognæringen med full kontroll og har myndighetenes velsignelse, mens miljøsiden og innspill fra sosiale interesser og ny kunnskap fra forskningen ikke implementeres.

– Vi forventer at en norsk FSC-standard blir vesentlig mye bedre på miljø enn dagens svake norske skogsertifisering og ikke minst at skogeierne og sertifisørene faktisk følger opp kravene på en skikkelig måte, sier Håpnes.

Burde bidra til å høyne nivået

Hvordan ser dere i Tetra Pak på kritikken mot FSC?

– FSC er dog det beste som er tilgjengelig når det gjelder sertifisering. Vi mener det er bedre å være med i dette systemet for å kunne drive utviklingen videre enn å ikke være med i det hele tatt, svarer Lindroth.

Hva sier svenske Naturskyddsföreningen om Tetra Paks miljøambisjoner?

– Tetra Pak har en prisverdig ambisjon, det er derfor de sertifiserer produktene sine. Men vi tror også at foretaket skulle kunne bidra til et forbedret sertifiseringssystem gjennom å stille krav til et miljøtilpasset skogsbruk. Ettersom foretaket er en kjempestor oppkjøper av emballasjemateriale som stammer fra skogen har de en svært sterk stemme og burde kunne medvirke til å høyne nivået for FSC-merkingen, mener Malin Sahlin.

Tetra Rex Biobased

I Tetra Paks sortiment finnes også en helt plantebasert emballasje som heter Tetra Rex Biobased. Hovedkomponenten er som vanlig kartong, mens både korken og laminatsjiktet på emballasjens inn- og utside produseres av bioplast. Bioplasten kommer igjen fra Braskem i Brasil og produseres av bioetanol fra sukkerrør.

Lindroth forteller at finske Valio var først ut med å emballere sine produkter i Tetra Rex Biobased i januar 2015. Deretter har blant andre norske Tine, islandske Mjólkursamsalan samt de svenske meieriene Arla og Wermlands meieri fulgt etter.

– Dessverre er tilgangen på bioetanol enn så lenge begrenset, noe som gjør at utviklingen mot helt plantebaserte emballasjer ikke går så raskt som vi ønsker, sier Lindroth.

– Hva kan man gjøre for å påskynde prosessen?

– En måte er å produsere bioetanol fra biprodukter i skogen, det vil si grener, kvister og annet restmateriale. Mye arbeid pågår på den fronten, ennå finnes det ikke noen industriell produksjon. Tetra Pak deltok i et prosjekt som het «Närodlad plast» som hadde et titalls deltakere fra ulike bransjer. Formålet var å evaluere muligheter for å produsere bioplast gjennom samarbeid mellom de ulike aktørene. Tetra Pak fører også en diskusjon med ulike myndigheter om produksjon av bioetanol, sier Lindroth.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse