loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
RESIRKULERING: I prosjektet «Design for gjenvinning» kobles emballasjeutvikling med mulighet for resirkulering. (Foto: MyNewsDesk)

Strengere krav til emballasjedesign

Synnøve Prytz Berset / 2018-05-15 09:19:30

I prosjektet «Design for gjenvinning» ser Grønt Punkt Norge på hvordan emballasjens utforming påvirker muligheten for resirkulering.

Ifølge Lars Brede Johansen, utviklingssjef i Grønt Punkt Norge, stilles det nå økte forventninger og krav om at emballasjen som går ut i markedet skal være gjenvinnbar eller vurdert i forhold til det.

Det var utgangspunktet til prosjektet «Design for gjenvinning» hvor de setter sammen jobben emballasjeutviklere gjør og muligheten for resirkulering.

– Det er kunnskap vi har begynt å dele med norske produsenter, sier Johansen.

De har blant annet laget en rapport om gjenvinnbarheten til plastemballasje hvor de har tatt tak i en del utfordringer i forhold til emballasje og resirkulering.

– Spesielt når det gjelder matemballasje er det en del krav man må ta hensyn til.

Mye kan gjøres

Til tross for strenge krav til matemballasje er det likevel mye man kan gjøre i forhold til materialvalg, barrieremateriale, fargebruk, etikettvalg og limtyper.

– Det kan være små valg en emballasjeutvikler gjør som påvirker gjenvinnbarheten, sier Johansen.

Han påpeker at dette er et område det skjer mye nå.

– Norske vareprodusenter har vært veldig produktive på dette området de siste årene. Det jobbes blant annet med å fjerne carbon black, fordi teknologien i gjenvinningsanleggene ikke kan sortere materialer med dette pigmentet.

Ved å bytte til en annen farge eller transparent emballasje økes gjenvinnbarheten betraktelig.

– Også bruk av sleeves kan være problematisk hvis sleeven er et annet materiale enn flasken, og fører til feilsortering eller ingen sortering, påpeker Johansen.

Strengere krav

Grønt Punkt Norge ønsker å bidra til at mest mulig av plastemballasjen kan sorteres ut av restavfallet og gå til materialgjenvinning.

– Men det må også være en etterspørsel etter materialene som kommer ut av materialgjenvinningen, sier Johansen, som tror at vi på sikt vil få mer åpne looper.

– Det kreves strenge reguleringer av renhet før resirkulerte materialer kan brukes til matemballasje. Inntil dette er på plass, går non-food foran. Vi ser allerede økende bruk av resirkulert plastemballasje i produkter innen for eksempel personlig pleie og vaskemidler, og produsentene har flere spennende prosjekter på gang.

– Vil bli krevende

Innen 2025 krever EU at norsk industri skal resirkulere 50 prosent av plasten.

– Når det blir stadig større krav til resirkulering i EU-direktivet blir det dyrt hvis emballasjen ikke er designet for gjenvinning, slår Johansen fast.

Ved at produsentene gjør emballasjen så gjenvinnbar som mulig får de derfor også ned kostnadene.

Noe emballasje er vanskelig å gjenvinne, for eksempel emballasje til langtidsholdbar mat. Men dette er en liten del av total mengde plastemballasje, påpeker Johansen.

– Vi begynner der hvor det ikke er noe konflikt mellom matsvinn og gjenvinnbarheten.

Velger man for eksempel carbon black til en kjøttdeigskål, er dette kun et kosmetisk valg. Skålen kan like gjerne være fargeløs sett i et mattrygghetsperspektiv.

– Det er mye man kan gjøre, sier Johansen, som tror det blir krevende fremover om man skal nå EU kravene i tide.

– Det krever tiltak gjennom hele verdikjeden for at vi skal nå disse høye gjenvinningsmålene. Vi må sørge for at mest mulig sorteres og gjenvinnes, sier han.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse