loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
UKURANT: I juni ble resultatene av det treårige COSUS- prosjektet lagt frem. Prosjektet har sett på hva som skal til for at forbrukerne også velger de ikke-optimale matvarene, som denne flerbeinede gulroten. (Foto: Shutterstock)

Framsnakker «rar» mat

Synnøve Prytz Berset / 2017-09-12 08:00:54

Hvordan få forbrukerne til å velge en gulrot med tre bein? Dette er noe av det forskningsprosjektet COSUS har funnet noen svar på.

I COSUS prosjektet, som startet i juni 2014, har forskere fra forskningsinstitutt i Norge, Danmark, Tyskland, Nederland og Sverige sett på hva som skal til for at forbrukerne skal akseptere de ikke-optimale matvarene. Fra Norge deltar Marije Oostindjer ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Valérie Lengard Almli ved Nofima.

– Det handler om å forstå om vi kan forandre holdningen til forbrukerne i forhold til mat som ved første blikk ikke virker så tiltrekkende. For eksempel grønnsaker med en rar form, misfarget mat eller mat nær best-før dato, forklarer prosjektkoordinator Oostindjer.

Forbrukerne i fokus

I løpet av det treårige prosjektet, som er finansiert av SUSFOOD ERA-net, har de ved hjelp av nettbaserte undersøkelser spurt 4214 nordeuropeiske forbrukere hva som skal til for å velge ukurante matvarer.

– Vi hadde hovedfokus på forbrukerne, men også hva industrien og detaljhandelen kan gjøre, sier Oostindjer, og legger til:

– Det har vært et veldig betimelig prosjekt ettersom det er mye fokus på matsvinn generelt for tiden.

Matsvinn i industrien

Noen prosjekter har også vært gjennomført innenfor detaljhandelen og industrien for å i større grad ta i bruk disse produktene.

I Norge har for eksempel Q-meieriene oppfordret til å smake på melken før man kaster, Bunnpris har satt fokus på at rart utseende frukt og grønt ikke betyr dårlig kvalitet, og Matvett har kommunisert hvordan forbrukere kan forholde seg til denne typen mat ved blant annet å oppfordre til at de smaker på mat som har gått over «best før» dato.

– I tillegg har mange bedrifter i mat­industrien tatt i bruk denne typen produkter i andre produkter.

Overraskende funn

Når det gjelder ikke-optimale matvarer er det helt klart mindre sjanse for at denne velges i butikk, påpeker Oostindjer. Men i prosjektet fant de en tydelig forskjell på om folk er i butikk eller hjemme.

– Når folk er hjemme er sjansen mye større for at man velger denne type mat. Vi hadde ikke trodd at denne forskjellen skulle være så stor.

De tror at noe av grunnen til dette er at forbrukerne ønsker å få så mye valuta for pengene når de handler i butikken.

I tillegg er man heller ikke sikker på hva produkt­enes skjønnhetsflekker skyldes.

– Hjemme vet man mer om produktets historie og sjansen øker for at man likevel spiser den, sier hun.

Dette viser også at noe kan gjøres for å øke forbrukernes aksept for denne type produkter.

Alle strategier kan hjelpe

De prøvde mange ulike kommunikasjonsstrategier; fra merking, beskjeder og «flyers» for å få folk til å velge disse ukurante produktene.

– Konklusjonen er at kommunikasjonsstrategier kan hjelpe med å øke forbrukernes aksept for ikke-perfekt utseende mat. Men at det ikke er så farlig hva du kommuniserer. Alle strategier hjelper, og jo mer du kommuniserer, jo bedre.

Men én strategi er ikke nødvendigvis bedre enn andre. Til syvende og sist er det at man trigger forbrukernes bevissthet som er viktigst, understreker forskeren.

Nasjonale forskjeller

I prosjektet har det også kommet frem at det konsumentene er vant til er forskjellig i de ulike deltakerlandene. Organisk mat er for eksempel mer vanlig i Danmark hvor de daglig eksponeres for mange beskjeder om miljø og bærekraft i butikker og reklame. Her har det også lenge vært et stort fokus på matsvinn.

De så også at hvilken type kommunikasjon som fungerer varierer mellom de forskjellige landene.

– Når vi prøvde forskjellige kommunikasjonsstrategier så vi at forbruker har en mer positiv respons til noen strategier enn andre i de forskjellige landene. Hvilken holdning forbrukerne har til mat varierte også, påpeker Oostindjer.

I alle landene prøvde de å finne grupper som med større sannsynlighet ville akseptere denne typen mat, og fant variasjoner både i forhold til land og alder. Matlagings­interesserte og miljøbevisste forbrukere velger i større utstrekning de ikke-optimale matvarene.

SLUTTSEMINAR: Forskere fra forskningsinstitutt i Norge, Danmark, Tyskland, Nederland og Sverige deltok i COSUS-prosjektet. Fra Norge deltok Marije Oostindjer ved NMBU (stående, 4. fra høyre) og Valérie Lengard Almli ved Nofima (stående til høyre), her under prosjektets sluttseminar før sommeren. Foto: Wenche Aale Hægermark, Nofima

Barrierer

Mange av barrierene handler om at folk ikke vet hva de kan gjøre med denne typen mat. Hvordan skal man for eksempel få skrelt en gulrot med tre «bein»?

Eller hva gjør man med melk som har gått ut på dato?

– Det er ofte veldig «common sense» ting. Mange vet ikke hva de skal gjøre med disse matvarene, og da er det lettere å kjøpe et nytt produkt, sier hun.

Det er også usikkerhet blant forbrukerne om hvorvidt maten fremdeles er god. Når det gjelder melk bør man for eksempel se og smake på den for å vite om den fremdeles er ok.

– En av strategiene vi anbefaler, i tillegg til kommunikasjon, er det å oppfordre til å smake på maten, oppfordrer Oostindjer.

Må være økonomisk bærekraftig

Man kan også gjennomføre kampanjer eller tester hvor forbrukerne får prøve selv.

– Som en forlengelse av prosjektet testes dette nå ut i butikker i Tyskland. Og du kan gjøre maten billigere. Da er det også mer sannsynlig at forbrukerne kjøper den, sier Oostindjer, og legger til at dette kan være vanskelig for alle produsenter å gjøre. Utfordringen kan være at butikken og produsenter faktisk taper penger på det.

– Derfor er det en grense for hvor mye de kan få solgt av denne typer matvarer. Er det ikke økonomisk bærekraftig vil ikke industrien gjøre det. Da er det kanskje bedre å se på alternativer, som å oppfordre industrien til å i større grad bruke disse produktene til å lage andre produkter og slik tjene penger på dem i stedet for å tape penger.

Forstår forbrukerne bedre

I prosjektet har de lært masse om hvordan forbrukerne tenker og hva som er viktig for dem.

– Vi håper at vi har gitt mye kunnskap og inspirasjon til detaljister, produsenter og matindustrien generelt om hva som er viktig for forbrukerne og hvordan sørge for at de i større grad velger disse produktene, sier forskeren.

Det er vanskelig å få forbrukerne til å kjøpe denne typen produkter, så det er viktig at industrien ser på alternative måter å behandle disse produktene slik at vi får mindre matsvinn i hele verdikjeden.

– Og at kunnskapen om forbrukerne kan hjelpe oss i framtidige kampanjer i forhold til hva som må være med i disse. Det er viktig å sette fokus på det å smake produkter før man kaster, noe Matvett har vært flinke til å kommunisere, og generelt spisse denne typen kommunikasjon ovenfor forbrukerne, avslutter Oostindjer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse
annonse
annonse