loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
KROMOSOMER: Det er en to millioner år gammel kromosomforandring som gjør at kysttorsk og skrei har utviklet seg forskjellig, selv om de er av samme art og krysser seg med hverandre. (Foto: Frank Gregersen, Nofima)

Fant forklaringen på kysttorsk og skrei

Georg Mathisen / 2016-03-30 16:32:46

Nofima har funnet ut hvorfor skrei og kysttorsk er forskjellig.

Genetiske forskjeller mellom skrei og kysttorsk har vært forklart med at de ikke krysser seg med hverandre. Det er feil, skriver Nofima i en pressemelding.

Skrei er den vandrende atlanterhavstorsken, mens kysttorsk er stedbundne bestander langs norskekysten. En kromosomforandring som oppsto hos skreien for nærmere to millioner år siden, forklarer forskjellen.

Ser ikke like ut

Skrei og kysttorsk ser forskjellige ut. Dessuten har de forskjellig fasong på øresteinene. Det skyldes først og fremst ulike oppvekstområder. Torskefangstene i norske farvann ble i mange år klassifisert ved å undersøke øresteinene, men i dag benyttes en enkel gentest for å skille de to torsketypene.

Basert på en klar genetisk forskjell har havforskerne konkludert med at de to torsketypene ikke krysser seg med hverandre selv om de gyter i samme farvann på samme tid av året. Forskjellig gyteatferd eller gyting på forskjellig dyp har vært foreslått som mulige årsaker til dette.

De genetiske ulikhetene og forskjellene i adferd har vært et mysterium siden undersøkelser av skrei og kysttorsk startet på 1930-tallet.

Stopper nye genkombinasjoner

Nofima-forskerne har samarbeidet med NMBU, Universitetet i Oslo og Havforskningsinstituttet for å løse torskegåten.

– Vi har funnet ut at et stort kromosomområde er blitt snudd på hodet på grunn av en mutasjon. Dette fører til at det ikke oppstår nye genkombinasjoner når skrei og kysttorsk krysses, sier Øivind Andersen.

Han er seniorforsker i Nofima og professor ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).

Kromosomforandringen oppsto sannsynligvis for nærmere to millioner år siden, den gangen nordområdene var dekket av is og torsken overlevde i isfrie farvann.

Skreien er sterkest

Kromosomforskjellen mellom skrei og kysttorsk forhindrer at de utveksler akkurat dette genetiske materialet når de parrer seg med hverandre.

Gjennom millioner av år har de nedarvet ulike varianter av flere hundre gener som har gitt dem spesielle egenskaper. Skreien ser ut til å ha større svømmeblærekapasitet og muskelstyrke enn kysttorsken. Det er avgjørende for å kunne gjennomføre de lange gyte- og næringsvandringene på store dyp.

Uvanlig mye skrei

Sterke årsklasser har resultert i en usedvanlig stor gytebestand av skrei, i motsetning til den dramatiske nedgangen i bestanden av kysttorsk.

‒ Selv om det nå er vist at skrei og kysttorsk er samme art, er det viktig å opprettholde gjeldende praksis med uavhengig forvaltning for å bevare de unike, genetiske ressursene som hver av dem representerer, mener Andersen.

Oppfører seg forskjellig

Skreien gjør lange nærings- og gytevandringer på store dyp ned til 500 meter. Kysttorsken, derimot, finnes generelt ikke finnes på større dyp enn 150 meter.

Denne forskjellen i adferd ses allerede på yngelstadiet når torsken søker ned mot bunnen i nordnorske fjorder etter at egg og larver har drevet nordover med havstrømmene. Mens yngel av skrei søker ned på dypt vann, slår kysttorsk-yngelen seg ned på grunt vann.

Skreien vandrer videre til oppvekstområdet i Barentshavet på jakt etter lodde. Det er ukjent hvorfor kysttorsken ikke gjør samme næringsvandringer og om den ikke overlever i disse kalde farvannene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse
annonse
annonse
annonse
annonse