loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
MANGE DELTIDSBRUK: De fleste bønder baserer seg på flere inntektskilder, viser ny undersøkelse. Et forskningsprosjekt skal nå belyse små bruks bidrag til ernæring og matsikkerhet. (Foto: Odd Roger K. Langørgen/Bygdeforskning)

Kartlegger bidrag fra små gårdsbruk

/ 2017-08-10 12:06:54

Små gårdsbruk sin betydning for matsikkerheten skal nå kartlegges av forskere.

Et internasjonalt forskningsprosjekt skal nå belyse små bruks bidrag til ernæring og matsikkerhet. Den norske delen av prosjektet ledes av Norsk senter for bygdeforskning.

– Kunnskapen blir viktig for å kunne effektivisere og målrette støtteordninger. Norge har en relativt spredt, småskala bruksstruktur og selvstendige bønder. Det er behov for bedre innsikt i de små aktørenes betydning for matsystemet, økosystemet og bygdene, sier Hilde Bjørkhaug, seniorforsker i Bygdeforskning, i en pressemelding.

Feltarbeid pågår

30 lokale gårdsbruk og 10 mindre matbedrifter skal studeres i prosjektet, som finansieres av Horizon 2020, EUs program for forskningsfinansiering. I tillegg til intervjuer, statistikk og dokumentstudier skal også satellitt-data inkluderes.

– Undersøkelsene konsentreres om 30 områder i Europa og Afrika, og Hedmark er valgt som norsk region. Feltarbeidet pågår akkurat nå, og ventes avsluttet på senhøsten, sier Bjørkhaug.

Flere inntektskilder

En ny måling viser at bøndene i svært stor grad baserer seg på flere inntektskilder. To tredjedeler har inntekt fra binæringer knyttet til gårdsdriften. 73 prosent har inntekt knyttet til helt annen type virksomhet, viser en undersøkelse foretatt av Agri Analyse for Landbruksforsikring. Mer enn åtte av ti bønder har inntekt utenom direkte landbruksvirksomhet,

– Å ha flere inntektskilder er hovedregelen mer enn unntaket i norsk landbruk, som har et stort innslag av mindre driftsenheter, sier Håvard J. Djupedal, administrerende direktør i Landbruksforsikring.

Bønder med tilleggsinntekt fra annen virksomhet er delt i synet på om dette er en situasjon de er fornøyd med. 44 prosent oppgir at de ville ønsket å kunne konsentrere seg fullt og helt om bare gårdsdriften. 39 prosent har motsatt syn, mens 17 prosent svarer vet ikke.

Trenger bedre innsikt

Selv om andelen deltidsbruk allerede er høy, kan den godt komme til å øke ytterligere, mener Christian Anton Smedshaug, daglig leder i Agri Analyse og forfatter av boken «Kan jordbruket fø verden?», om landbruk og samfunn i det 21. århundre.

– Basert på målsettingen om å ta hele landet i bruk kan en slik utvikling faktisk være ønskelig. I mye av landet er ikke stordrift mulig, og da vil automatisering som gjør at man på færre timer kan produsere samme volum, føre til overgang mot deltidsbruk, sier Smedshaug.

En høy andel mindre enheter gjør det dessuten enklere å opprettholde tradisjonen med generasjonsskifter på familiebruk, påpeker han.

– Med store bruk følger også et tilsvarende stort økonomisk ansvar, og høye verdier gir krevende generasjonsskifter.

Kapitalvirkemidler viktig

Smedshaug tror ikke bruksstørrelsen har vært noe stort hinder for de senere års effektivisering av norsk landbruk, og peker på at graden av automatisering er høy sammenlignet med mange andre land.

– Derimot fører nok næringens struktur til at bygningskostnadene blir noe høyere enn hvis stordrift hadde vært mer utbredt.

Smedshaug mener derfor at gode kapitalvirkemidler er spesielt viktig.

– På dette feltet er det rom for forbedringer. Det gjelder både rammene for investeringsvirkemidler i regi av Innovasjon Norge, og risikofordelingen mellom staten og private aktører ved tildeling av lån.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse
annonse
annonse
annonse
annonse