loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
MERKING: To ansatte ved Feiring klinikken; kjøkkensjef Lene Isabell Tømte og klinisk ernæringsfysiolog Eli Anne Kvarme. (Foto: Laila Dufseth)

Små dytt for bedre folkehelse

/ 2018-02-07 08:00:26

Kan matindustrien, hotell- og restaurantbransjen dytte sine kunder i en sunnere retning?

Tekst: Hilde M. Helgesen, forsker og seniorrådgiver, Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO

Vi fristes over alt. I butikken, på konferansen med store lunsj-buffeter, på bensinstasjonen, i kiosken. Det ser så godt ut og så forsyner vi oss rikelig. Uten at vi egentlig tenker så mye på om det er bra for helsen.

Automatiske valg

Hver dag tar du over 200 matvalg; om hva du skal spise, når og hvor mye. Det høres jo egentlig slitsomt ut? Men mange av disse valgene gjøres ubevisst og automatisk, – det er vanen som styrer hva som havner på tallerkenen din. Dessverre tar vi ikke alltid sunne valg. Og over tid kan disse gjøre oss syke.

Usunt kosthold er det som tar flest liv i Norge. Det er en sammenheng mellom inntak av grønnsaker, frukt og bær og redusert risiko for hjerte- og karsykdommer, og flere kreftformer. Vi spiser for lite grønnsaker, for mye salt og for store porsjoner. Hvordan kan vi få endret på dette? Kan matindustrien, hotell- og restaurantbransjen hjelpe oss til ta bedre valg?

Små dytt

Den gode historien er at små umerkelige dytt kan få oss til å velge mer grønnsaker eller mindre porsjoner uten å gripe inn i vår valgfrihet. Dette viser prosjektet «Små dytt for bedre helse» som studerte matvalgene til hjertepasienter på Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) sitt sykehus på Feiring. Enkle og billige grep iverksatt i kantinen ga store utslag i spisevanene de fire periodene forsøket varte.

Forbruket av grønnsaker økte med over 50% mer grønnsaker etter noen små endringer og det i en kantine som i utgangspunktet hadde stort fokus på hjertevennlig kost med mye grønnsaker. Ved å plassere alt grønt først i lunsjbuffeten og kaloririke retter til slutt, og ved å gi mer spennende og fristende navn på grønnsaksretter i tillegg til å tilby en ferdigblandet salat hver dag, gikk grønnsaksforbruket radikalt opp.

For å få ned saltinntaket, ble salt gjort mindre tilgjengelig i kantinen. Det ble ikke gjemt, men fra å ha det sentralt plassert på hvert bord måtte hver gjest bevege seg mange skritt for å finne saltposene. Fristende kryddermikser uten salt stod på hvert bord og sammen med tydelig merking som anga lavt og høyt saltinnhold på maten i buffeten, førte disse dyttene til at saltforbruket gikk ned med 22 prosent.

Mindre porsjoner

Mange av oss spiser også for store porsjoner – vi forsyner oss med mer mat enn vi trenger og har godt av. Men det er også mulig å gjøre noe med. Matforbruket i kantinen på LHL sykehuset gikk ned 23 prosent i den perioden det ble brukt mindre størrelse på tallerkenene.

Opprinnelige tallerkener på 24 cm ble erstattet med 21 cm. For å gi gjestene større bevissthet rundt hva som er en normal porsjon, ble det laget ulike plakater. En plakat viste hva som er normal porsjon «spis til du er passe mett», mens den andre forklarte tallerkenmodellen med råd om at halvparten bør være grønnsaker og frukt.

Plakatene var plassert både over buffeten og på hvert spisebord. I tillegg ble kaloririke matretter ble utstyrt med serveringsbestikk av mindre størrelse enn vanlig brukt. Resultatene er i tråd med andre undersøkelser, blant annet gjort i hotellkjeden Nordic Choice som også viste at matsvinnet gikk ned. Så bruk av mindre tallerkener er bra for folkehelsen, for miljøet og for økonomien i kantinen. Tredobbelt vinn-vinn-vinn.

Oppløftende

Vi som står bak undersøkelsen, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), NMBU, LHL og Animalia er alle veldig glad for disse gode resultatene, – som er oppsiktsvekkende sett i forhold til at tiltakene verken er vanskelige å gjennomføre og eller koster mye. Tilsvarende små grep eller dytt kan enkelt overføres til spisesteder/serveringssteder, andre helseinstitusjoner, skoler og bedrifter hvor pasienter, elever eller ansatte inntar måltider i en kantine.

Dette lover godt, – fordi det er mulig å gjøre det enkelt å spise sunt og hjertevennlig. Små dytt eller nudge kan få positive effekter for folkehelsen hvis de som tilbyr og serverer mat i Norge gjør noen små grep i en sunnere retning, – uten at folk fratas valgfriheten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse