loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
I LABEN: Restråstoffet blander de med vann og enzym, og får ut vannfraksjon med peptider, olje og sediment, forklarer prosjektleder i Nofima, Diana Lindberg. (Foto: Synnøve Prytz Berset)

Stort potensial innen restråstoff

Synnøve Prytz Berset / 2017-11-27 08:40:22

Per i dag utnyttes norskprodusert restråstoff først og fremst til fôr. – Men når det gjelder høyverdi­produkter som kan gi klirr i kassa, ligger vi fortsatt etter, sier Diana Lindberg i Nofima.

En av arbeidspakkene i SunnMat-prosjektet omhandler restråstoff. Restråstoffrapporten er den første delen av dette arbeidet og er en kartlegging av restråstoff fra jordbruket.

Målsetting

Målet med rapporten er å bidra til en bedre oversikt over volum, sammensetning, kvalitet, anvendelse og nye muligheter for bruk av restråstoff fra norsk industriell bearbeiding av cerealer, kjøtt, planteoljer, frukt, bær, grønnsaker og potet.

– Sammen med folk på andre områder, oljeplanter, frukt & grønt, cerealer, har vi fått midler fra Innovasjon Norge og Nofima for å skrive en rapport og kartlegge hvor mye restråstoff det produseres når industrien bearbeider jordbruksprodukter, sier prosjektleder Diana Lindberg i Nofima.

Hun har tidligere jobbet med marint restråstoff i Tromsø.

– Da jeg startet i Nofima i Tromsø i 2011 jobbet jeg med å utvinne enzymer i sildereststoff. Siden har jeg jobbet med andre fiskeprodukter som laks og torsk, forteller Lindberg, og legger til at Nofima har utnyttet restråstoff fra marin sektor siden 1980-tallet.

I 2015 ble hun ansatt i Nofima på Ås, hvor hun jobber med å få hele Nofima Ås Mat med på å jobbe mer med jordbruksbasert reststoff. Særlig det som kan gjenbrukes til mat.

Detaljert kartlegging

De har nå gjennomført en detaljert kartlegging av restråstoff fra jordbruket og funnet at det totale volumet på restråstoff er cirka 415 000 tonn. I dag benyttes mye av restråstoffet til dyrefor. Men i rapporten gis det noen eksempler på hvordan restråstoffet kan brukes til bedre betalte produkter.

– Det har tidligere vært få tall på dette. Tidligere har man gjettet og da er det vanskelig å utvikle prosesser og kartlegge. Vil man for eksempel bruke restråstoffet som fôr til insektslarver så har vi tall som gir grunnlag for bedre bruk og optimal utnyttelse av restråstoffet for dette formål, forklarer Lindberg.

Ifølge Lindberg ligger Norge fortsatt bak resten av Europa når det gjelder utnyttelse av plantebasert restråstoff.

– Vi utnytter det til fôr, men når det gjelder høyverdiprodukter som kan gi klirr i kassa, ligger vi fortsatt etter, og legger til:

– Jeg snakket med en bonde som sa: «Dette er en vinn-vinn situasjon».

Bioaktive peptider

Innenfor norsk kjøttproduksjon ligger restråstoff-volumet på 264 000 tonn. Her ser Nofima på hvordan man kan bruke enzymer for å bryte ned proteinrikt kjøttbasert restråstoff (RRS). Når man kutter opp proteinfraksjoner får man peptider. Bioaktive peptider har positiv effekt på helsen vår.

På Norilia (Hærland) prosesserer de for eksempel skjærebein fra kylling, og Nofima ser på hvordan man kan bruke restråstoffet til å gi helsefremmende effekt i ulike produkter. Blant annet i treningsprodukter og mat til eldre som må spise mer protein som er lett å ta opp i kroppen.

Man har også påvist at rekeskall har en blodtrykkshemmende effekt og en gunstig virkning mot diabetes.

– Hvis man finner bioaktive peptider kan både dyr og mennesker ha stor positiv effekt av dette. Og her er det store penger, sier Lindberg, og legger til at bioaktive peptider også kan brukes til å hindre sykdommer.

Men å tilvirke et nytt produkt og finne den rette peptidblandingen er utfordrende og krever omfattende forskning.

– Derfor er det så viktig å ha godt måle- og analyseutstyr som hjelper oss å forstå hva som skjer og hvorfor og hvordan det kan gjøres i industriell skala. Vi er fortsatt midt i arbeidet med dette, sier Lindberg.

Slik foregår prosessen

Lindberg gir oss en rundtur i Nofimas laboratorier for å vise oss hvordan forskningen på restråstoff fra kjøtt foregår.

Skjærebein fra kylling kommer fra Nortura til Nofima. Disse kjøres gjennom en kvern før de vakuumpakkes i pakkehallen. Deretter fryser de det kvernede restråstoffet.

Siden tiner de restråstoffet, mikser med vann og enzym og gjennomfører hydrolyse. Siden inaktiverer de enzymene og separerer hydrolysatet i tre fraksjoner: vann (med peptider), sediment og olje.

– Så frysetørker vi vann/peptidfraksjonen og får et tørket pulver som er peptidproduktet, forklarer Lindberg.

Ettertraktet metodikk

Størrelsen av peptidene er viktig, målet er å få samme produkt hele tiden.

– Vi jobber med å utvikle en metodikk, online måling, til industrien. Dette for å sikre og få et kjapt svar på produktkvaliteten. Beroende på produktet, og dets kvalitet, kan man bruke peptidproduktene til forskjellige markeder.

Dermed kan man vurdere om man skal prosessere dette i pølser, lomper, eller sende det til et marked som ønsker spesialkvalitet.

– Industrien er ekstremt interessert i denne metodikken, den finnes ikke i markedet, sier Lindberg.

Smak er utfordringen

Det store hinderet når det gjelder å få restråstoff inn i matprodukter er smak.

– Det er mange parameter man må ha peiling på som påvirker smaken, derfor kommer vi til å ha mye fokus på dette, understreker Lindberg avslutningsvis.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse
annonse
annonse