loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
GODE LØSNINGER: Harald Volden, professor ved NMBU, er opptatt av å finne gode løsninger på de klimautfordringene landbruket står ovenfor, og mener Nord-Norge har mange spennende muligheter. (Foto: Tine)

Bærekraftig melkeproduksjon i nord

/ 2017-06-29 09:30:38

Nord-Norge kan bli modell for fremtidens klimaeffektive melkeproduksjon, mener Harald Volden, professor ved NMBU.

– Nærhet til havet, topografi og lyse somre kan gjøre Nord-Norge til en spydspiss i arbeidet med å skape framtidens klimaeffektive melkeproduksjon, sier professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Harald Volden.

Ifølge Volden vil alger fra havet kunne erstatte mye av det importerte og langveisfarende kraftfôret som brukes på norske gårder i dag.

– Det kan ta 10–20 år, men mulighetene er store, selv om det er utfordringer knyttet til volum og kvalitet, sier han.

Næringsrikt gress

Volden, som også er fagsjef i Tine Rådgivning, står bak over 300 artikler knyttet til ernæringsfysiologi hos drøvtyggere, fôring av melkekuer og bærekraftig matproduksjon. Han er opptatt av å finne gode løsninger på de klimautfordringene landbruket står overfor, og mener Nord-Norge har mange spennende muligheter.

Midnattssolen og lange lyse dager om sommeren virker positivt inn på det nordnorske gresset.

– Det har blant annet vært forsket på kvaliteten på gress, og i Nord-Norge gir de lyse somrene næringsrikt gress med høyt sukkerinnhold. Dette gjør gresset til prima fôr for dyra, sier Volden i en pressemelding.

Han tror også at fremtidens fjøs vil være mer energieffektive enn i dag, og at solenergi har et større potensial i Nord-Norge enn mange tror.

Metanfangst

Andre muligheter ligger innenfor metanfangst og utnyttelse av kumøkk til energiproduksjon.

Gjennom fordøyelsen til kua, produseres metangass. 80 prosent gulper kua opp som rap. 15 prosent ligger i kumøkka – og 5 prosent kommer ut som tarmgass. Men i framtiden trenger ikke ku-rap å være en like stor klimautfordring som i dag, mener Volden. Internasjonalt foregår det mye spennende forskning på metanfangst i fjøs.

– Allerede i dag er det bygd anlegg der biofiltre omdanner metangass til CO₂. CO₂ er også en klimagass, men den er 25 ganger mindre klimaskadelig enn metan, sier Volden.

– Og så ligger det et stort potensial i å bruke kumøkk for å produsere energi. I framtiden vil stadig flere av oss fylle kumøkk på tanken. Det er jeg overbevist om, legger han til.

God dyrehelse

Et annet forhold Volden peker på er at siden det er større avstander mellom gårdene i nord, er dyrene mindre utsatt for smittsomme sykdommer. Dette bekreftes langt på vei av det kartleggingsarbeidet som er gjort.

– Syke dyr trenger mer energi og spiser mer fôr og produserer mer metan enn friske dyr. God dyrehelse er derfor et godt klimatiltak.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse
annonse
annonse
annonse