loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
Klimavennlig gris: Eli Gjerlaug Enger er svinebonde og forsker hos Norsvin. (Foto: Hallfrid Simonsen, Newswire)

Har avlet fram klimasmarte griser

/ 2017-08-03 08:00:26

Den norske grisen spiser 80 kilo mindre fôr enn den gjorde for 50 år side. Det gir en stor klimagevinst.

I tillegg vokser den raskere og er friskere enn griser i andre land. Dette er resultat av systematisk avl, gjennomført i samarbeid mellom norske svinebønder og forskere.

– At grisen skal utnytte fôret godt har vært en viktig del av avlsarbeidet i over 50 år, og det ser vi resultatet av nå, sier Eli Gjerlaug Enger, som er svinebonde og forsker hos Norsvin, i en pressemelding.

Bredt avlsmål

Man har samtidig hatt et bredt avlsmål i Norge, noe som bidrar til å ivareta hele grisen med mange forskjellige egenskaper.

– Det er viktig at vi ikke avler sånn at grisen får noen ulemper med veksten eller sykdommer. En frisk gris er klimasmart, sier Gjerlaug Enger.

Syke dyr med dårlig tilvekst og dårlig fruktbarhet er nemlig med på å dra opp klimagassutslippene.

– Hvis slaktegrisen vokser dårlig eller purka får få avkom i et kull, så vil det virke negativt i forhold til klimagassutslippene totalt sett per kilo kjøtt, sier forsker i avl og genetikk Laila Aass ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Aass forklarer at et dyr slipper ut klimagasser uansett om det produserer noe eller ikke. Jo mer det produserer i forhold til daglig klimagassutslipp, desto lavere blir utslippene per kilo produkt.

Klimagevinst

At norske griser er svært fôreffektive, gir klimagevinst av flere grunner.

– I Norge har vi 1,5 millioner slaktegris. Når de bruker 80 kilo mindre fôr hver gjennom sin levetid, utgjør det et kornareal på 220 000 dekar, sier Eli Gjerlaug Enger.

Det er like mye som 40 prosent av landbruksarealet brukt til kornproduksjon i Hedmark, eller 7,5 prosent av det samlede kornarealet i Norge.

– Det at grisene utnytter fôret bedre, gjør at vi kan ha flere griser, eller vi kan bruke kornet som grisene blir fôret på til andre formål. Og verden har jo behov for mye mer mat, så vi trenger klimasmarte dyr, sier Gjerlaug Enger.

I tillegg er det knyttet klimagassutslipp til fôrproduksjonen gjennom energibruk til innhøsting av korn og bearbeiding av kraftfôr.

– Når grisen bruker mindre fôr og vokser raskere på det fôret den får, vil klimagassutslippene gå ned, rett og slett fordi dyret lever færre dager, sier forsker Laila Aass ved NMBU.

Vellykket svineavl

Det tette samarbeidet mellom næringen og forskningsmiljøet på Ås er en viktig årsak til at svineavlen i Norge har vært så vellykket.

I dag eksporteres gener fra norske griser til over 50 land.

– Det viser seg bestandig at den gjør det godt i de landene den kommer til også. Den er mer fôreffektiv enn den grisen den konkurrerer med der den kommer, sier Eli Gjerlaug Enger i Norsvin.

Hun mener det er viktig at også landbruket tar sin del av ansvaret for å tenke miljøvennlig og bærekraftig.

– Vi skal brødfø en stadig større verden. Hvis grisene kan vokse opp og trenge mindre fôr, kan vi brødfø flere. Det er viktig at vi tenker stort, sier svinebonde og forsker Eli Gjerlaug Enger.

Jakter klimaløsninger

Klimasmart Landbruk er et felles prosjekt som et samlet landbruk står bak. For å identifisere ulike grep som kan redusere klimaavtrykket i norsk matproduksjon har prosjektet en jakt på klimaløsninger for landbruket. Mer fôreffektiv gris er en av dem.

– Vi tror at mange av klimaløsningene i landbruket finnes der ute allerede. At nytenkende norske bønder, forskere og gründere allerede har metoder som kan tas i bruk av flere. Derfor har vi satt i gang en landsomfattende jakt fram til oktober, sier prosjektleder Tony Barman i Klimasmart Landbruk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse
annonse
annonse
annonse