loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
MATSVINN: – Mange ledende matindustribedrifter og alle dagligvarekjedene tilsluttet seg målene i "Bransjeavtalen om redusert matsvinn" i september i fjor, og resultatene viser seg allerede, sier Anne-Grete Haugen i Matvett. (Arkivfoto)

Gode svinntall fra matbransjen

/ 2018-01-31 09:28:44

Matbransjen reduserte matsvinnet med 17 prosent fra 2010 til 2015, og er dermed i rute med å nå reduksjonsmålet innen 2020.

En ny kartleggingsrapport om matsvinn fra Matvett viser at det totale matsvinnet i matbransjen ble redusert med 17 prosent målt i kg per innbygger fra 2010 til 2015, og trenden fortsetter. Fra 2015 til 2016 er reduksjonen på ytterligere 4 prosent.

– Om denne utviklingen fortsetter, vil målet om 15 prosent total reduksjon innen 2020, som er et av delmålene i «Bransjeavtalen om redusert matsvinn», være godt innenfor rekkevidde, melder Matvett.

Ferske varer – en utfordring

I 2016 ble det kastet 133 165 tonn mat fra matindustri, grossist og dagligvare i Norge. Dette tilsvarer en reduksjon på 4 500 tonn eller 3 prosent sammenliknet med 2015. Fordelingen av matsvinnet i matbransjen er fordelt på matindustri (57 %), grossist (2 %) og dagligvarehandel (40 %).

For grossistleddet og dagligvarehandelen ble matsvinnet redusert med henholdsvis 2 og 11 prosent fra 2015 til 2016, mens matindustrien opplevde en svak økning på 3 prosent, som delvis skyldes økt produksjon (6 % viser tall fra SSB), økt kompleksitet i vareutvalget og endringer i logistikksystemet.

– Matsvinn som følge av økt kompleksitet i vareutvalg på ferske varer er en utfordring som matindustri og dagligvarehandel i større grad må samarbeide om å løse, skriver Matvett videre.

Kan forebygges

Bakervarer, rester fra middag/tallerken og frukt og grønnsaker er de varegruppene som utpeker seg med tanke på omfang, både i forbrukerundersøkelsene og detaljanalysene for de ulike leddene i matbransjen.

− Dette er varegrupper som er særlig store i husholdningsleddet, og mye av dette matsvinnet kan forebygges gjennom økt kunnskap om holdbarhet, oppbevaring og bedre planlegging, sier forsker Aina Stensgård i Østfoldforskning.

− Svinnreduksjonen i dagligvarehandelen skyldes i stor grad en mer systematisk nedprising av varer med kort holdbarhet i alle kjedene, og det er positivt å se at reduksjonen primært er for relativt dyre og klimaintensive produkter, som for eksempel ferskt kjøtt og kjøttpølser, fortsetter hun.

Setter seg ambisiøse mål

– Mange ledende matindustribedrifter og alle dagligvarekjedene tilsluttet seg målene i «Bransjeavtalen om redusert matsvinn» i september i fjor, og resultatene viser seg allerede, sier Anne-Grete Haugen i Matvett.

Flere satte seg også reduksjonsmål som er mer ambisiøse enn de som ligger i bransjeavtalen.

− En matsvinnreduksjon på 4 prosent for matbransjen fra 2015-2016 viser at samarbeid og frivillige avtaler fører til gode resultater, sier Haugen.

Forbrukerundersøkelsen fra 2017 viser at også forbrukerne oppgir å ha blitt mer bevisst sin egen matkasting det siste året og mer oppmerksomme på matsvinn som et samfunnsproblem. Samtidig er fremdeles de to viktigste årsakene som oppgis til matkasting at maten er glemt i skapet og at produktet har passert holdbarhetsdato.

Kartleggingsrapporten om matsvinnet i matbransjen for 2016 kan du lese her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse