loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
MATSVINN: Oversiktsbilde fra Nordisk konferanse om forebygging av matsvinn 2017 i slutten av april. Konferansen markerte avslutningen på et treårig nordisk prosjekt om matsvinn. (Foto: Per Øyvind Nordberg)

Matsvinnprosjekt: Norge best på holdbarhet

Synnøve Prytz Berset / 2017-06-02 09:31:45

Et treårig nordisk prosjekt om forebygging av matsvinn ble nylig avsluttet. Resultatene viser store forskjeller mellom de nordiske landene, blant annet på matens holdbarhet.

Prosjektet har vært oppdelt i tre underprosjekter som har omhandlet: matsvinn i primærproduksjonen, matsvinn knyttet til datomerking av mat og redistribusjon av mat.

Delprosjekt en omhandlet matsvinn fra primærnæringen, og har blant annet resultert i forslag til definisjon av matsvinn innenfor primærnæringen og fastlegge systemgrenser for hva som skal inngå i begrepet på dette leddet. I tillegg er det utviklet og testet metoder for å kartlegge matsvinn i primærnæringen.

Har kartlagt matsvinnet

– Vi ønsker å få et mest mulig komplett bilde på hvor matsvinnet oppstår. I Norge, og ellers i Europa, er det begrenset mengde data fra primærnæringsleddet, sier professor Ole Jørgen Hanssen i Østfoldforskning. Andre deler av verdikjeden, som matindustrien, grossist- og dagligvareleddet- og husholdningene, har vi langt bedre data og kunnskap om fra ForMat-prosjektet.

– Hensikten med å kartlegge matsvinn og andre ressurstap er å se hvor mye som går tapt og årsakene til dette.

Store forskjeller

Delprosjekt to har hatt fokus på effekten av holdbarhetsmerking. Man har sett på hvordan man kan få en optimal matmerking og bidra til at man minimaliserer matsvinnet i de nordiske landene uten å true matsikkerheten.

– I dette prosjektet har det kommet ut interessante resultater fra en grundig kartlegging av et utvalg matvarer i de fire nordiske landene som har deltatt i prosjektet. Her har man blant annet sett på hvilken type datomerking som har blitt brukt for de aktuelle matvarene i de nordiske landene, samt forskjeller i kjøle- og pakkekjeder, forteller Hanssen.

Resultatene viste store forskjeller mellom landene, noe som ifølge Hanssen trolig skyldes historiske forskjeller og innarbeidete rutiner og systemer i de ulike landene.

Best på holdbarhet

I produksjonsleddet handler det om lagringstemperaturer, gassemballasje, prosessering, hygiene og tilsetningsstoffer. I dagligvarehandelen ser man at blant annet lenger holdbarhet og høy omsetning fører til mindre matsvinn. Og blant forbrukerne er forståelse omkring matens holdbarhet, og at man er klar over forskjellen mellom «best før» og «siste holdbarhetsdato», avgjørende for å minske matsvinnet.

Norge kom ut med lengst holdbarhet på de fleste varetypene.

– Dette skyldes at vi har relativt lav temperatur i kjølekjeden og en god emballeringskjede, sier Hanssen.

Redistribusjon av mat

Det siste delprosjektet har sett på redistribusjon av mat i Norden, med overordnet mål om å bidra til å redusere matsvinn gjennom å forbedre redistribusjonen av mat til folk i sosial nød.

Dette handler om overskuddsmat fra produsenter, grossister og dagligvarebutikker, som kan gis bort til frivillige organisasjoner som distribuerer maten videre til folk med sosiale problemer.

Prosjektet har sett på hvor mye mat som har blitt donert og funnet at andel mat som ble donert via matbankene i Norge, Sverige og Danmark gikk fra 900 tonn til 2800 tonn i tidsrommet 2013 til 2016, eller i størrelsesorden 5,5 millioner måltider mat.

– Et viktig poeng er at vi har en industriell matdistribusjon via Matsentralen, og en direkte redistribusjon fra enkeltbutikker til Kirkens Bymisjon og andre frivillige veldedighetsorganisasjoner, sier Hanssen, og legger til at de i dette prosjektet også har sett på systemer og løsninger for å sikre god matsikkerhet og sporbarhet.

Mer aksept for donasjon

– Hvorfor tror du tallene for matdonasjon har økt så betydelig fra 2013 til 2016?

– Det er mer fokus på det, mer aksept i bedriftene for å gi bort mat, samt en bedre organisering via Matsentralen som har utviklet seg gradvis og økt volumet, sier Hanssen.

Han påpeker at de i Sverige har tilsvarende system med sosiale supermarkeder. Disse gir bort overskuddsmat til medlemmer, som hovedsakelig består av folk med sosiale problemer.

– Et overordnet resultat som kom frem på konferansen var at erfaringene fra det nordiske prosjektet har stor innflytelse og påvirkning på det som skjer i EU. Vi blir lyttet til og resultatene har også blitt presentert for OECD og EU.

I tillegg har Nofima, Østfoldforskning og Matvett fått plass i ekspertgruppen for matsvinn i EU og er dermed en av 37 organisasjoner i Europa som har fått plass og talerett.

Økt bevissthet blant forbrukerne

Resultatene fra prosjektet viser også at forbrukerne begynner å bli mer bevisste på problematikken omkring matsvinn. Andelen forbrukere som kaster mat på grunn av datostempling har gått ned fra 34 prosent til 23 prosent fra 2010 til 2015, viser resultater fra ForMat-prosjektet som ble avsluttet i 2015.

– I Norge ser vi at fokuset har blitt større hos forbruker. Hos forbruker har matsvinnet gått ned fra 46,3 kilo til 42,1 kilo i løpet av disse tre årene, som også er et resultat fra ForMat-prosjektet i Norge.

Samlet for hele verdikjeden har matsvinnet i Norge gått ned med 12 prosent målt i kg per innbygger, fra 2010 til 2015.

Matsvinnprosjektet er en del av Grønn Vekst-initiativet fra de nordiske statsministrene, og få av rapportene har blitt lastet ned så mange ganger som rapportene om matsvinn. Og en artikkel om holdbarhet og mat på forskning.no ble omtalt som nettsidens mest leste i fjor.

– Det tyder på økt interesse og at resultatene får betydning, sier Hanssen.

Men selv om resultatene fra prosjektet viser at arbeid med matsvinn gir resultater er det ennå mye jobb å gjøre, og alle de tre delprosjektene gir konkrete anbefalinger for hvordan man kan jobbe videre med å redusere matsvinnet i Norden ytterligere.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse
annonse
annonse