loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
DRØVTYGGEREN: Grovfôr utgjør per i dag 70 prosent av det globale jordbruksarealet. Veldig mye av dette arealet kan utnyttes av drøvtyggeren. (Foto: Tine)

Drøvtyggeren – viktig i framtidig matforsyning

Synnøve Prytz Berset / 2017-05-16 09:08:00

– Landbrukets klimautfordringer må ses i sammenheng med en bærekraftig matproduksjon, matforsyning, matsikkerhet og ernæring, sier Harald Volden, professor NMBU og fagsjef i Tine SA.

Jordbruket, inkludert skogbruk, står for omkring 25 prosent av globale klima­utslipp. Produksjon og konsum av rødt kjøtt står for en stor del disse utslippene.

Og innen 2030 skal Norge kutte 40 prosent i sine samlete klimagassutslipp i ikke kvote­pliktig sektor.

– Det er viktig at landbruket som næring bidrar inn mot dette målet, men spørsmålet er hvor mye kan vi redusere utslippene og samtidig opprettholde dagens matproduksjon sier Harald Volden, professor NMBU og fagsjef i Tine SA.

Lokale ressurser

For når vi snakker om fremtidig matproduksjon er det ifølge Volden viktig at vi tenker globalt. Estimater sier at den globale matproduksjonen må økes med 70–100% inn mot 2050. Dette krever 80 prosent økning på allerede eksisterende arealer. Hvordan skal vi få dette til å gå i hop?

– Klima er en av mange utfordringer innenfor hovedmålet vårt. Vi må utnytte de ressursene vi har, ikke minst de lokale. Matsikkerhet og ernæring blir sentralt, sier han.

Grovfôr utgjør per i dag 70 prosent av det globale jordbruksarealet. Veldig mye av dette arealet kan utnyttes av drøvtyggeren. Verdien av grôvfor som energi og proteinkilde til menneskemat øker med fire ganger ved å utnytte drøvtyggeren.

– Vi må ha evne til å se dette i en større sammenheng. Drøvtyggeren vil spille en sentral rolle i en framtidig matproduksjon, sier Volden og legger til:

– Landbrukets klimautfordringer må ses i sammenheng med en bærekraftig mat­produksjon, matforsyning, matsikkerhet og ernæring.

Lavere utslipp i Norge

Utslipp av metan fra norsk storfe har hatt en jevn nedgang siden 1950, og for melk er det norske utslippet per produkt vesentlig lavere enn det globale gjennomsnittet.

– I en global setting er det norske utslippet lavt, men det betyr ikke at det ikke er noe å hente. Landbruket er en viktig del av løsningen for å redusere verdens klimautslipp, sier Volden og legger til at vi også må passe på at vi ikke får en karbonlekkasje for eksempel ved å flytte produksjonen ut av landet.

Forskningsprosjekter

Forskningsprosjektet «Strategies in dairy and beef production for meeting the demand of food based on a climate – and cost efficient use of domestic feeds» er et samarbeid mellom Norske Felleskjøp, Nortura, Tine, Geno og Irish Agriculture and Food Development Authority.

– Konklusjonen i dette prosjektet var at klarer vi å sette inn de rette tiltakene kan vi utvikle et såkalt klimasmart landbruk og redusere utslippet med 15 til 20 prosent uten kutt i matproduksjonen. Landbruket må utmeisle en strategi for hvordan nå våre mål innen 2030 og tiltakene må settes inn på den enkelte gård, sier Volden og understreker at god drift, gode beregningsmodeller for klimagassutslipp og sporbarhet er sentrale stikkord i denne sammenhengen.

Trenger innovasjon

Urbanisering og teknologi blir viktige trender som vil påvirke måten vi produserer mat i fremtiden. Utfordringer som mat­svinn, klimaendringer, ressursmangel og dyrevelferd må møtes med en bærekraftig, effektiv og ansvarlig matproduksjon.

– Vi trenger innovasjon i forskning og utvikling langs hele verdikjeden for både økt produksjon og redusert miljøbelastning. Og ikke minst må vi sikre at maten vi spiser er trygg, sier Volden avslutningsvis.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse
annonse
annonse
annonse