loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
REDAKTØR:  – Jeg begynte som veterinærdirektør i 1990, og da var det fortsatt revirkamper og kaotisk på flere områder, forteller Gudbrand Bakken, redaktør for boka «Makt og styring rundt matfatet». (Foto: Synnøve Prytz Berset)

Fra Mosebøkene til Mattilsynet

Synnøve Prytz Berset / 2018-02-13 09:21:15

I boka «Makt og styring rundt matfatet» kan du lese om hvordan kontrollen med maten har forandret seg over tid.

– Det startet med at jeg ønsket å skrive om det som skjedde på 1990-tallet da jeg var veterinærdirektør i Landbruksdepartementet, forteller Gudbrand Bakken.

Han har vært redaktør for boka «Makt og styring rundt matfatet» som ble lansert i høst. Han har hatt med seg seks andre medforfattere: Martin Eggen Binde, Per Folkestad, Anders Heen, Truls Krogh, Eivind Liven og Atle Ørbeck Søheim.

Lang tidsakse

Utgangspunktet til boka var at Bakken skrev en artikkel om mattrygghet knyttet opp mot forhandlingene om et eventuelt EU-medlemskap på 1990-tallet.

– Vi hadde inntil 90-tallet en veldig streng importpolitikk og det lå i kortene at den måtte vi endre på for å få eksportert sjømaten vår, sier Bakken.

Han inviterte så noen andre pensjonerte byråkrater til lunsj, for å høre hva de mente om utkastet. Da uttalte tidligere fylkesveterinær Harald Fjøsne at teksten burde bygges ut slik at man favnet hele matkjeden og et større tidsperspektiv.

– Vi ble etter hvert et lag på sju stykker hvor vi dekket alt fra vann, jord, planter, sjømat, dyrehelse, dyrevelferd og ferdige produkter, forteller han. Fokus var hele tiden å vise hvordan matkontrollen for å sikre trygg mat har vært gjennomført opp gjennom tidene.

De hadde en veldig lang tidsakse ettersom de begynte med Mosebøkene. I starten av boka beskrives de første bofaste jordbrukerne i Mesopotamia cirka 10 000 år tilbake. Tidsaspektet går derfra og frem til Mattilsynet ble etablert i 2004. Boken er delt inn i seks deler.

Fra erfaring til kunnskap

Tanken bak boka er å få en relativt fullstendig oversikt over matområdet og hvordan det har forandret seg over tid.

Et sentralt tidsskifte som omtales, er før og etter 1850.

– Alt man gjorde på denne sektoren fram til 1850 gjorde man uten å vite hva årsak og virkning var. Man bygget på erfaringer. Enten det var svartedauden, kvegpest eller meldrøye, sier Bakken.

1850 var starten på den store faglige revolusjonen, da man blant annet oppdaget bakteriene og samtidig fikk en veldig utvikling innen det kjemiske fagfeltet. Fire personer var spesielt viktige for utviklingen av mattrygghet i denne perioden: Louis Pasteur i Paris, Robert Koch i Berlin, Arthur Hill Hassal og John Snow i England.

I Norge fikk man den første sunnhetsloven i 1860. Den ga hjemmelsgrunnlag for datidens matkontroll. I 1891 ble det etablert et Medisinaldirektorat for å styrke helsearbeidet generelt. Året etter kom en lov om kjøttkontroll, og samtidig et veterinærdirektorat for å styrke kontrollen med dyresykdommer og slaktehygiene.

– Man fikk en egen veterinær matkontroll ved siden av folkehelsearbeidet, og grunnlaget for en hundreårs maktkamp var lagt, sier Bakken.

– Så da begynte institusjonsbyggingen i Norge. Det er grunn til lå merke seg at fagfolkene i Norge var flinke til å følge med på hva som skjedde ellers i Europa. De reiste tidlig ut og lærte mye. De fleste var leger, men også plantefolkene og veterinærene gjorde dette, forklarer Bakken.

Kaos og revirkamper

Problemet ut over 1900-tallet var at det ble etablert en rekke nye, fag- og forvaltningsinstitusjoner innen relativt smale fagfelt.

– Man bygget ut og bygget ut, og det ble mange stridigheter mellom de ulike institusjonene, noe som fikk lov til å utvikle seg helt frem til 1970-tallet, sier Bakken.

Da satte den daværende helseministeren ned en komité som startet opprydningen, Natvig-komiteen, som ble ledet av Haakon Natvig, professor i hygiene ved Universitetet i Oslo. Oppryddingen tok 30 år.

– Det var mange trinn i den videre prosessen før matreformen ble innført i 2004. Jeg begynte som veterinærdirektør i 1990, og da var det fortsatt revirkamper og kaotisk på flere områder, noe som omtales grundig i boken.

Tre elementer

I boka er det tre elementer som inngår i begrepet «makt og styring», forklarer Bakken: Fag, forvaltning og politikk.

– Disse ble rotet sammen langt utover 90-tallet. Det måtte skapes en bedre rolleforståelse.

De mange store matskandalene i Europa på 90-tallet gjorde at tilliten fra forbrukerne ble svekket og man så nødvendigheten for å omorganisere matforvaltningen, og å klargjøre hvem som hadde ansvaret for de tre dimensjonene; fag, forvaltning og politikk.

Matreformen endte opp med Mattilsynet, VKM (Vitenskapskomiteen for mat og miljø) og en matlov som erstattet 13 andre lover. Forvaltningsorganet Mattilsynet er en fusjon mellom flere statlige organer og cirka 80 kommunale tilsyn. 1300 mennesker inngikk i den nye institusjonen.

– Det er trolig den største omorganiseringen i de berørte departementene noensinne. Dermed fikk man definert hvem som skulle gjøre hva. Før dette var det kaotiske tilstander, understreker Bakken.

Nåtidens matpolitikk

Han påpeker at den nye boka, særlig de siste kapitlene, understreker og er klargjørende når det gjelder rollefordelingen.

Det er forskningsinstitusjonene og VKM som har ansvaret for å vurdere risikoen for om maten er helsefarlig. Hvis svaret er ja, skal Mattilsynet foreslå hvilke tiltak som må til for å beskytte forbrukerne. Disse forslagene kan overprøves av politisk ledelse, der embetsverket i departementene bistår i beslutningsprosessen, forklarer Bakken.

– Mange saker, ta for eksempel skrantesyken på rein nå om dagen, er vanskelige. Men hvis de tre partene kan gi forbrukerne begrunnelsen for sin konklusjon, vil det skape tillit hos forbrukerne, avslutter Bakken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse
annonse
annonse