loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
RISIKOADFERD: Vi kan lære mye om risikoadferd ved introspeksjon, ifølge professor og prosjektleder Nina Veflen ved Nofima. (Illustrasjon: Lina Merit Jacobsen/Shutterstock)

Kommunikasjon i krisetid

Synnøve Prytz Berset / 2017-10-20 08:00:38

Det vi gjør før en matskandale er det viktigste. – Det er da vi legger grunnlaget for den tilliten som forbrukerne har til oss, sier Oddveig Storstad ved Høyskolen i Kristiania.

Store matkriser som E-coli utbruddet i 1993 og hestekjøttskandalen i Storbritannia har bidratt til å endre oppbyggingen av våre matsikkerhetssystemer til det bedre. Men innenfor risikokommunikasjon har ikke utviklingen gått like raskt, forklarte professor Joachim Scholderer ved Århus Universitet under Temadagen «Risikokommunikasjon og krisehåndtering i matindustrien».

– Matkriser utvikler seg annerledes nå i forhold til tidligere på grunn av medieutviklingen.

Twitter, Facebook, nettaviser og andre sosiale medier sørger for rask spredning av informasjon når noe skjer. Dette gjør at riktig, god og rask risikoinformasjon er viktigere enn noen gang for å forhindre unødvendige konsekvenser for både næringsmiddelbransjen, forbrukere og samfunnet.

Forskningsprosjektet ScareCom

Dette er noe av bakgrunnen for prosjektet ScareCom; et tverrfaglig forskningsprosjekt hvor Nofima, Århus Universitet, BI og NIBIO studerer risikoinformasjon ved hjelp av spørreundersøkelser, intervjuer og fokusgrupper.

Noe av det de har sett på er sammenhengen mellom sosiale normer og risikokommunikasjon. Ifølge professor og prosjektleder Nina Veflen ved Nofima kan vi lære mye om risikoadferd ved introspeksjon.

– Noe av det som har skremt meg mest i år var terroren i London. Datteren min var i en pub nær London Bridge. Da tenker jeg ikke på hamburgeren hun spiser. Vi må se på ting i forhold til hverandre, sier hun.

Sosiale normer

Eksperter og «vanlige folk» har ulik oppfatning av hva som er farlig. Eksperter vurderer risiko ut fra forventet skade, imens oppfattet sannsynlighet for å bli syk bare er en av faktorene «vanlige folk» vektlegger. De tar også inn andre faktorer i vurderingen: som smak, nytteverdi, spenning og identitet.

– Adferd avhenger av sosiale normer og situasjon. Uskrevne sosiale regler, som vi ofte ikke er klar over engang, forklarer Veflen.

Hva vi spiser avhenger ikke bare av maten, men også av hvem vi spiser den sammen med, tid på dagen og hvor vi er. I prosjektet undersøkte de for eksempel hva folk gjør om de blir servert en rosa hamburger som ikke er gjennomstekt.

– Sannsynligheten for at du spiser hamburgeren avhenger av hvor du er. Det er langt større sjanse for at du spiser hamburgeren om du er på middag hos sviger­foreldre enn om du spiser hjemme hos en venn, sier hun.

Bør inkluderes

Følt press til å spise noe vi ikke liker avhenger av situasjon. Forskjellige situasjoner fører til ulikt press.

– Våre studier viser at sosiale normer er viktigere for hva folk gjør enn risikooppfatning, sier Veflen, som mener at denne innsikten bør tas med i arbeidet med risikokommunikasjon.

Per i dag er risikokommunikasjon først og fremst informativ, sosiale normer er ikke mye involvert i kommunikasjonen. Kanskje kan antikkens lære om logiske, troverdige og følelsesvekkende argumenter bidra til en mer treffsikker risikokommunikasjon, poengterer Veflen.

Forbrukertillit

Hvordan opprettholde forbrukernes tillit vil være helt avgjørende i og etter en matskandale. Oddveig Storstad ved Høyskolen i Kristiania, har jobbet mye med forbrukertillit og har tatt med seg denne kunnskapen inn i ScareCom-prosjektet.

– Tillit er noe av det viktigste vi har, sier hun.

Storstad påpeker at vi i det norske samfunnet generelt har en høy grad av systemtillit.

– Det er et nordisk fenomen og en grunnstein i samfunnet som sparer oss for mange økonomiske utgifter.

Tillit gjør det mulig for forbrukerne å håndtere usikkerhet.

– Vi tror mye mer enn vi vet, og vi er også klar over det. Men ofte er det bare det vi har, og da trenger vi systemtillit for å føle oss trygg. At noen andre tar ansvar på vegne av oss, forklarer hun.

Vi stoler blant annet på at maten vi kjøper og spiser i Norge er trygg. Derfor er tillit noe vi må ha. Enhver matskandale er ofte et bevis på at det ikke er slik.

– Det vil gradvis rokke ved den tilliten vi har til de som produserer, foredler, selger og kontrollerer maten vi spiser. Gradvis begynner folk å stille spørsmål til tilstanden og tilliten vi nærmest er født inn i.

Den sterke tilliten i det norske samfunnet er derfor noe vi alle har et ansvar for å ta vare på, også i kommunikasjonen vår, understreker hun.

Tilliten må være fortjent

Mange opplever en forventning om at man skal være en bevisst forbruker. Og når forbrukerne ikke greier det, får de ofte dårlig samvittighet. Det blir lettere å være forbruker og menneske når vi har den grunnleggende tilliten i bunn, poengterer Storstad.

– Mitt budskap er: Det vi gjør før matskandalen er det viktigste. Det er da vi legger grunnlaget for den tilliten som forbrukerne har til oss. Den største utfordringen er å holde på og vedlikeholde den tilliten. Alle av oss har det ansvaret, sier hun, og legger til at tilliten må være fortjent:

– Det må være mest mulig sammenfall mellom hvordan mat produseres, selges og distribueres, og sånn det faktisk er. Blir det for stort sprik faller tilliten.

Men er krisen først oppstått ønsker forbrukerne klar beskjed og klare råd til hva de skal gjøre.

– Og det betinger at en del myndighetsinstitusjoner snakker sammen og går ut med et klart og riktig budskap.

LES MER: Gode på risikokommunikasjon

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse
annonse
annonse