loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
MATSVINDELNETTVERK: Nylig ble første nettverksmøte i gruppen gjennomført, med 23 deltakende bedrifter. (Foto: John Petter Reinertsen)

Setter matsvindel på agendaen

Synnøve Prytz Berset / 2018-12-18 09:07:44

Matsvindel er et globalt og voksende problem. Dette er bakgrunnen til et nettverk som skal gjøre norske bedrifter mer robuste ovenfor denne trusselen.

Matindustrien samlet initiativtakerne og tre av deltakerne i matsvindelnettverket, for å høre hvordan de jobber med matsvindel i bedriftene og hvordan nettverket kan bidra til denne problemstillingen: Eirin Schrøder og Valeria Araya i Eurofins, Anja von Tangen-Jordan i Arne B. Corneliussen AS, Janne Kvello i Grilstad og Marna Kotte i Rema Koin.

Gode leverandørrelasjoner

I Arne B. Corneliussen er faste leverandører, og gode relasjoner til disse, en sentral del av forebyggingen knyttet til matsvindel.

– Leverandørrevisjon og oppfølging er viktig, sier kvalitetsleder Anja von Tangen-Jordan i Arne B. Corneliussen AS, som blant annet importerer krydder.

– Det er der den største risikoen for matsvindel ligger for vår del. Matsvindel er vanskelig å oppdage i disse produktene. Vi må blant annet se på hvordan leverandørene våre følger opp sine leverandører og dem som dyrker og produserer råvarene, forklarer hun.

Årlige gjennomganger

En annen ting man også kan gjøre er ifølge Tangen-Jordan å ha en referanseprøve på en ekte vare å sammenligne med.

– Våre leverandører kan også ha blitt lurt, sier hun.

I Grilstad legger de også vekt på å ha faste leverandører som de følger opp jevnlig for å sikre seg gode leveranser.

– Matsvindel er et voksende problem ifølge ekspertene på området. Vi ønsker at leverandørene våre skal være GFSI-sertifisert, og vi gjennomfører årlige gjennomganger og risikovurderinger. Ser vi at risikoen er stor, drar vi ut på revisjon, sier kvalitetsleder Janne Kvello i Grilstad.

Innkjøp må involveres

Rema Koin har mange ferdige, sammensatte produkter og varelinjer, noe som kan være utfordrende i et matsvindelperspektiv. Også for dem er leverandørrelasjonen sentral, forteller kvalitetssjef Egne Merkevarer, Marna Kotte, i Rema Koin.

– Vi har ganske mange ledd for mange av de kritiske varene. Der er et skrekkelig stort arbeid, men det må gjøres. Det hjelper selvfølgelig å spørre om de har GFSI-sertifisering, men det er ingen garanti for at du ikke har blitt lurt underveis, forteller hun.

De går til leddet bak seg og spør hvordan de jobber for å avdekke matsvindel. Og så må denne stafettpinnen bare overleveres nedover til underleverandører hele veien til råvareprodusenten.

– Å involvere innkjøp er også viktig, spesielt når man driver med import. Det er de som kjenner leverandøren, ikke vi på kvalitet. Vi kommer jo inn når det er noe galt, sier Kotte, og understreker at et sammensatt problem som matsvindel krever tverrfaglig samarbeid for å løses.

Riktig, ikke laveste pris

Ifølge Eirin Schrøder og Valeria Araya i Eurofins, som er initiativtakerne til matsvindelnettverket, er det viktig at bedriftene innser at de har et ansvar i forhold til å finne ut hva som er riktig pris, ikke bare lavest pris.

– Innkjøp har en rolle i forhold til å kjøpe inn en vare til best mulig pris, til best mulig kvalitet. Men går man for langt i presset på pris, kan man ende med å gi et insentiv til matsvindel, fordi leverandøren blir presset så mye, at den eneste måten han føler at han kan levere på, er ved å svindle litt, sier Schrøder, og legger til at innkjøperne kjenner til både den etiske biten, men også markedet og konjunkturene. Det er derfor de som kan varsle resten av bedriften.

– Vi har sittet i mange harde forhandlinger, og noen ganger kommer konkurrenter med priser som er helt vanvittig, og vi spør oss, hvordan klarer dere det, sier Tangen-Jordan, som tror innkjøperne må drilles litt på dette.

– Det var derfor vi blant annet tok inn ansvar som en dimensjon i vår forretningsidé; pris, kvalitet og ansvar. Og i den ansvarsbiten ligger både etisk handel og muligheter for juks. De to utfordringene er relatert til hverandre. Innkjøperne er godt drillet på at de skal tenke på dette og ikke presse så det svir, for da øker risikoen. Får du en for god pris, så må bjellene begynne å ringe, supplerer Kotte.

Et samfunnsproblem

Eurofins gjennomfører verifiserende analyser, og får ofte spørsmål til å begynne med når matsvindel avdekkes, forteller Schrøder. Resultatet kommer og spørsmålet om noe kunne ha skjedd på lab’en kommer opp. De fleste tror ikke deres produkt kan ha blitt tuklet med.

– Analyse bør kanskje brukes mest som verifisering og overvåkning. Hvis du får en mistanke for eksempel. Når man setter opp et analyseregime, og informerer leverandøren om det, så vil bare dette være med på å forebygge, sier hun.

Risikoen ved matsvindel er at alle i verdikjeden risikerer å bli lurt, påpeker Schrøder.

– Det går ut over økonomien din, men det aller verste er når det fører til sykdom. Det har noen veldig synlige konsekvenser, sier hun og legger til at sårbarheten for matsvindel er størst på slutten, men risikoen er størst på starten. Det er enklest å tukle med råvarene før de er begynt å bli industrialisert.

Når prispresset blir stort er det også risiko for at de ekte leverandørene, med gode rutiner og varer, ikke greier å overleve fordi de blir underbydd, poengterer hun.

– Det ødelegger hele verdikjeden, da detter grunnlaget bort. Da er vi tilbake til det at dette er et samfunnsproblem, ikke et bedriftsproblem.

Naive nordmenn

Araya påpeker et annet aspekt; nemlig at verden stadig blir mindre i den forstand at vi reiser mer, importerer mer og spiser mye mer eksotisk enn tidligere.

– Vi bør ikke sitte og tenke at matsvindel er noe som skjer langt unna Norge, det skjer jo her også. Det er et større problem enn vi tror. Vi er nok for naive, sier Araya, og legger til at hestekjøttskandalen kanskje var den hendelsen som for fullt avdekket hvilke konsekvenser matsvindel kan få.

Hun understreker at det viktigste man gjør for å forebygge er å ha en god relasjon med leverandøren og en klar spesifikasjon på hvilke analyser som skal gjøres, hvilke metoder og hvilken standard skal de følge.

– Fordi det er vanskelig hvis leverandøren er fra utlandet og følger en helt annen standard som er gyldig i deres land, men når det kommer til Norge eller EU, bruker vi en annen standard. Jeg fikk for eksempel en sak om brennevin nylig, hvor man måtte importere fra tidligere Øst-Europa, hvor det er helt lovlig å tilsette sukker, mens innen EU er det ikke lov. Så hvis du ikke har klare avtaler fra starten av, med avtalte spesifikasjoner, har du en dårlig sak når man skal gjennomføre analyser og verifisere i etterkant, sier Araya.

Hun råder bedriftene til å gå systematisk gjennom risikoproduktene sine.

– Matsvindelanalyse er en kostnad som du i første omgang kanskje ikke ser gevinsten av, men det er blant annet god merkevarebygging. Flere bedrifter viser i større grad nå på sine nettsider at de har gjort sårbarhetsvurdering, forklarer hun.

KRYDDER: Fordi matsvindel kan være vanskelig å oppdage i krydder er dette et produkt som kan være utsatt i et matsvindelperspektiv. (Foto: Shutterstock)

Må jobbe sammen

Økt risiko for matsvindel i et stadig mer globalisert marked var bakgrunnen for at Eirin Schrøder og Valeria Araya i Eurofins ønsket å starte opp et norsk nettverk som gir bransjen mulighet til å jobbe sammen om denne problemstillingen.

– En bedrift har ikke mulighet til å stå opp mot dette alene. Det er ikke et bedriftsproblem, men et samfunnsproblem, sier Schrøder.

– Vi må jobbe sammen. Det er det vi blant annet håper at dette nettverket skal gjøre, få hevet oppmerksomheten på dette området, og få opp myndighetenes øyne slik at de kan støtte oss opp. Matsvindel er like viktig som matsvinn. Klarer du å få kontroll på matsvindelen, vil du redusere matsvinnet også. Alle akutte hendelser som gjør at produkter må fjernes, ender jo i destruering, supplerer Araya.

Nylig ble første nettverksmøte i gruppen gjennomført, med 23 deltakende bedrifter. Block-chain og risiko etter tørkesommeren var tema som kom opp og det var stor interesse for. I tillegg hadde Mattilsynet et innlegg om hvordan de følger opp matsvindel.

Janne Kvello i Grilstad berømmer initiativtakerne og påpeker at de fikk mye nyttig informasjon.

– Blant annet fikk vi høre hva som rører seg på dette området, hva andre gjør og hva vi må være obs på. Det er en omfattende problemstilling. Risikoen er den samme for alle som produserer mat, og da er det lurt å samarbeide, ingen liker å bli svindlet, sier hun.

Åpenhet

Det handler om gjøre seg kjent med risikoen, finne ut hvor risikoen og konsekvensene er størst, poengterer Kotte.

– Det er der man bør begynne, og snakke med hverandre via dette matsvindelnettverket. Prøve å ha en åpenhet som gjør at vi lærer av hverandre, sier hun.

Hun peker på motivasjonen til matsvindlerne, den økonomiske gevinsten, kanskje må bedriftene også involvere sine økonomer tettere inn i sitt matsvindelarbeid, de som har bedre forutsetninger til å kunne følge papirflyten.

– Det er ikke kvalitet eller innkjøp sin rolle å følge pengeflyten, men jeg tror vi må ha den biten inn i dette arbeidet også. Dette vet jeg interpol-gruppen har stort fokus på, og har gjort mange funn basert på, sier Kotte.

Hun tror også nordmenn må trene på å tenke litt mer som kriminelle.

– Det ligger litt i kulturen vår å være godtroende og naive. Å lete etter kjeltringer i verdikjeden er litt utenkelig for mange. Matsvindel har alltid foregått, men fokuset har blitt større og større. Det har nå kommet inn i kvalitetsstandardene, alle må jobbe med det og lage seg systemer for oppfølging, sier Kotte.

Noe av det som har kommet frem i nettverket er at bedriftene etterspør mer fokus fra myndighetene sin side.

– Vi ønsker et mye sterkere apparat som virkemiddel mot matsvindel, som jobber opp mot det å redusere risikoen, sier Kotte og får støtte fra de andre i nettverksdeltakerne.

– Det har med synlighet å gjøre, å vise at dette er noe aktørene på det norske markedet jobber med. Signaleffekten er viktig, at man har løftet det opp og har fokus på det, sier Araya.

– Det har ikke minst med Norges renommé utad å gjøre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse